.
Dagens dame skreller et eple. Hun skreller og skreller - hun har en
plan, nemlig. Hun skal lage verdens lengste epleskall-stimmel. Det betyr
at hun må slå rekorden på 52,5 meter, og for å få til det, må hun øve.
-OK, sier damen, det virker kanskje dumt, og unødvendig, men jeg vil
være best til noe. Hun skjønner at hun aldri kan springe fortest eller
rope høyest, men den lengste epleskrellstrimmelen vil hun prøve å lage.
Så hun skreller og skreller, nesten som besatt. Hun lager eplekake og
eplemos, for noe må hun bruke disse eplene til, alle de hun bruker i
forsøket på å bli best.
Og jeg tenker at noen kanskje burde si til dagens dame at de fleste av
oss ikke blir best noengang, ikke til å rope høyest, springe fortest
eller skrelle epler. Men det gjør ikke noe. Og damen er flink til å
skrelle epler, selv om hun ikke er best. Og hun er flink til å lage
eplekake og eplemos, og selv om hun ikke er best i verden er hun bra
nok. Noen ganger er det mer enn nok.
gjenbruk fra 14.5.2010
.
Bursdag
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar