Dagens dame bærer en stemorsblomst. Stemorsblomsten er en liten tøffing, som godt tåler frost og tøffe tak, sånn sett passer den til navnet sitt, akkurat som stemødre, som det vel ikke er så mange som sier mer, kanskje, reiser den seg opp igjen etter at det har stormet rundt den.
Før syntes damen den hadde et stygt navn, stemor var noe fryktelig hun kjente til fra eventyrene, og hvem vil vel ha en blomst som er oppkalt etter mora til kjerringdattera, eller hun som gifta seg med faren til Snøhvit i hagen sin? Etterhvert har det blitt mange måter å være mødre på, og damen synes om sagt at den lille tøffingen passer godt til å hete stemor.
Så får det heller være at mytene rundt blomstens navn ikke akkurat krediterer den snille stemora. Den lille blomsten vet bedre, og hun har vært ute en vårnatt før, og er proppfull av tro på at hun overlever. Denne gangen også. Og hun er overbevist om at det er like vanlig å treffe på eventyras stemor som det er å møte ei kjerring med nesa fast i en stubbe. I alle fall nesten.
Stemorsblomst: "Navnet har den der fra, at man har tænkt sig de fem kronblade som en stedmor med fire døtre. Selv sidder stedmoren som det største nedadvendte blad med st øt t e pa a t o bægerblade. Hun har alt saa sin egen, dobbelte stol at sidde paa , og hendes tvende egne døtre - de til begge sider staaende kronblad - har ogsaa hver sit bægerblad at støtte sig til, altsaa egne stole.
De to steddøtre er der imod de opadvendte kronblade, der kun har et bægerblad tilsammen at sidde paa. Men til gjengjæld er de sidste saa langt smukkere - neop som i eventyret": Fra: Bor rebæk, J .H.: Planteskitser .
Gjenbruk fra 22.4. 2010.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar