131110: Dame med kanelsnurr

.

Man kunne lett komme til å tror at dagens dame har bakt, når man ser henne stå med en kanelsnurr i handa, men det er bare juks og bedrag, alt sammen. Vel, ikke alt, da. Damen er virkelig nok. Og kanelsnurren. Det er bare det at den er bakt av noen andre enn damen. Damen har kjøpt den i butikken, tatt den med seg hjem, og tina den i komfyren. Sånn skaper man illusjonen av hjemmebakst.

Damen bryr seg ikke om hvem som har bakt kanelsnurren hun skal spise. Hun er glad for at det ikke er hun selv som har gjort det, hun blir nemlig ikke snill av å bake, hun blir sur. Hunden bryr seg ikke, den heller. Ikke det minste. Og han villle ikke vært lei seg om det var ekte damebakte kanelsnurrer, heller. Han ville nemlig ikke tenkt at det var kanelsnurrer, men bare vært lykkelige over kanelsnurra damebakt hundekjeks....
.

121110: Avokado om vinteren

.

- Jeg liker avokado om vinteren, sier dagens dame. Når det snør ute, og verden blir hvit, er det godt å bære en avokado.

Avokadoen har akkurat de samme fargene som våren har. Så lysende grønne at man blir overrasket hver gang man deler en avokado i to, over at akkurat de fargene finnes i virkeligheten.

Like overrasket som man blir når våren tar tilbake plassen der vinteren har vært, overraskende grønn og lysende, sånn at man tenker at den nesten ikke finnes.

Og akkurat den lille grøsningen av glede som kommer med fargene om våren, kan damen oppleve når hun deler en avokado. Hver gang. Selv om det er vinter, aldri så mye.
.

111110: Dame med integritet

.

 
- Jeg har kanskje ikke så mye annet, men jeg har i alle fall integritet, sier dagens dame. Hun lar ikke noen herse med henne, det har hun gjort før, og det gjorde ikke godt.

- Man blir sjuk om man tar dårlige valg etter press fra andre, sier dagens dame. Hun vet at det koster å stå i mot, men hun er villig til å betale prisen. Prisen for å beholde helse, stolthet og verdighet.

Dagens dame har ikke penger. Hun har ikke jobb. Men hun har verdighet og integritet.
Og verdens beste hund.
.

101110: Kattedame med hund

.

- Jada, det er egentlig en hund jeg går tur med, sier damen, hun som pleier å karakterisere seg selv som kattedame. Egentlig er det en hund.

Det er bare det at hunden dagens dame går tur med, like gjerne kunne vært en katt. Den er sta og egen, og ganske arrogant. Av og til setter hunden seg ned og ser på damen, med blikket. Da kunne det like godt vært en katt som satt der.

- Nå er det jo ikke en katt, da, sier damen. Jeg vet det. Jeg ville for eksempel aldri gått tur med varm kattebæsj i pose, siden kattene jeg kjenner graver ned etter seg. Men siden hun nå en gang er en kattedame, og skulle ha hund, var dette det nærmeste hun kunne komme. Og hun har lært seg å elske den arrogante hunden sin. Som om den skulle vært en katt.
.

091110: Dame med brev

.

Dagens dame har brev i handa og skravlepapegøye på skuldra. Begge deler er ganske sjeldne. Alle som har prøvd å lære en fugl å snakke, vet at det slettes ikke er så lett som det ser ut til på film, etter år med opplæring er kanskje alt den kan si "Jævla stumme drittfugl".

Nesten like sjeldent er brev, ekte brev, skrevet på papir. For all del, ekte skriftlig kommunikasjon er ikke sjeldent, både mail, tekstmeldinger og chat er eksempler på det. Men brev man kan ta på og lukte på, og kanskje rive i stykker eller brenne, er sjeldne saker.

Dagens dame lurer på hvor lang tid det tar før de som vokser opp ikke vet hva brev er, om de da fortsatt vet det. Damen husker fra sin egen barndom, hun hadde brevvenner fra hele verden, og hun kikka i postkassa hver dag etter skolen for å se om det var brev der. Damen tenker at de barna som kikker i postkassa etter skolen i dag, gjør  det i håp om å snappe opp røykemeldingen skolen har sendt før foreldrene kommer hjem, og at det ikke akkurat har noe med brevvenner å gjøre.

Det går fort, tenker dagens dame, før de ikke vet det mer. Og før man vet ordet av det, er den siste frimerkesamleren på museum. Sammen med diskettene og kasettene, og mange andre ting vi har hatt så mye glede av.

Damen blir litt trist på brevets vegne. Men ikke så veldig. Hun tenker at det er mange gode måter å kommunisere på, uten brev også. Men altså, hun har et brev. Et brev som ikke er fra banken eller røykemelding fra skolen. Et ekte brev med ord til henne. Hun åpner det med andakt, for man vet aldri når man får det siste brevet....

.

081110: Dame som bærer pels

.

- Slapp av, sier dagens dame, jeg bærer pels, jeg har den ikke på meg. Pelsen sitter selvfølgelig fast i sin rettmessige eier, jeg er jo ikke dyreplager, heller.

I virkeligheten er ikke pelsen til hasselmusa ettertraktet av pelsindustrien, sikkert fordi det dreier seg om et bittelite dyr, selv om dagens dame bærer rundt på et kjempeeksemplar. Ikke at det spiller noen rolle, akkurat, store dyr trenger pelsen sin like mye som små dyr.

- Pels er så ut, sier damen. Hun synes det er helt horribelt at noen fortsatt setter dyr i bur og har dem der bare for å vrenge av dem skinnet. Og hun tenker at om alle damer bare ville forstått uttrykket bære pels på samme måte som henne, ville verden vært et bedre sted å være. I alle fall for mange dyr.
.

071110: Dagens dame kjeder seg

.

- Noen ganger er det så jævla kjedelig, sier dagens dame. Alt er kjedelig. Damen er skikkelig dårlig til å kjede seg, sikkert fordi hun ikke gjør det så ofte.

Vanligvis finner damen små ting å holde på med som gjør dagene morsomme og til å holde ut. Men noen dager går det bare ikke. Det er kjedelig å stå opp, det er kjedelig å finne ut hva hun skal ha til middag, det er bare kjedelige bøker i bokhylla, og hun orker ikke å høre musikk mer enn et halvt minutt før hun går til neste låt. Og det er ingenting på TV.

Farmora til Albert Åberg sa at det er bra å kjede seg, for da blir det gøyere etterpå. Vanligvis synes damen det er fint å tenke på, men ikke på kjede-seg-dager. Da tror hun ikke noe på det.

Damen går en kjedelig tur med hunden, lager en kjedelig middag, og sitter og glor ut i lufta. Og hun håper at det går over. Denne gangen også.
.