Man kunne lett komme til å tror at dagens dame har bakt, når man ser henne stå med en kanelsnurr i handa, men det er bare juks og bedrag, alt sammen. Vel, ikke alt, da. Damen er virkelig nok. Og kanelsnurren. Det er bare det at den er bakt av noen andre enn damen. Damen har kjøpt den i butikken, tatt den med seg hjem, og tina den i komfyren. Sånn skaper man illusjonen av hjemmebakst.
Damen bryr seg ikke om hvem som har bakt kanelsnurren hun skal spise. Hun er glad for at det ikke er hun selv som har gjort det, hun blir nemlig ikke snill av å bake, hun blir sur. Hunden bryr seg ikke, den heller. Ikke det minste. Og han villle ikke vært lei seg om det var ekte damebakte kanelsnurrer, heller. Han ville nemlig ikke tenkt at det var kanelsnurrer, men bare vært lykkelige over kanelsnurra damebakt hundekjeks....
.
Innlegg
Så godt å vite at jeg ikke er den eneste som jukse-baker. Jeg blir nemlig også sur (les-forbannet) av å bake, spesielt siden de få gangene jeg har prøvd har jeg altid tenkt at nå maicen, nå har du endelig blitt ett godt husmoremne. Hvetemel på forkle og roser i kinnene...,hahaha. Ha en strålende søndag.
SvarSlett