- Herregud, sier dagens dame, jeg synes kjerringa mot strømmen fikk litt vel mye tyn for å ville klippe kornet. Hun er helt sikker på at kjerringa hadde en god grunn for valget sitt, kjerringer har ofte det.
For eksempel kan man tenke seg at kjerringa var vant til å ha lite. Og det er bare å se på et kornaks, så forstår man at det er mindre svinn om man klipper forsiktig enn om man skjærer. Det er ikke sikkert man må være kjerring for å forstå det, men det kan hende det hjelper.
Eller det kan hende hun likte å se det jevne jordet etter at kornet var klippet - det blir mindre hakk om man klipper korn enn om man skjærer det, det er damen også sikker på.
Og uansett, lurt å klippe kornet eller ikke - ingen damer fortjener å bli drukna hvis de tar valg menn ikke liker. Ingen. Ikke fortjener de å bli steina, heller, eller å bli tvunget til taushet.
Dagens dame sender en tanke til kjerringa mot strømmen, og til eventyret mange leser som et morsomt eventyr om en sta kvinne. Og visst var hun sta, kjerringa. Det er ikke sikkert hun var klok, heller, men hun visste hva hun ville, og hun turde å si det. Igjen og igjen. Og det ble hun straffa hardt for.
- Og, sier damen, det er mer enn en person i det eventyret. Det inneholder både en kvinne, og en mann som hater kvinner, det skal vi heller ikke glemme!
Skjemteeventyr kalles de, eventyrene som bruker skryt, overdrivelser og kraftig karikering som fortellergrep. Skjemteeventyr. Deres funksjon var å underholde og vekke latter hos tilhørerne. Men for kjerringa mot strømmen, og for mange kjerringer rundt omkring, er ikke det å ville bestemme hvordan kornet skal klippes eller hvor skapet skal stå, noe skjemt. Det er alvor. Dødsens alvor.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar