300913: Dame med blå ballong

.

Dagens dame bærer en ballong. Og blåere ballong enn det damen har fått, skal man leite lenge etter.

- Det er nå den ballongen jeg fikk, da, sier damen,
- Selv om jeg egentlig ønsket en annen farge.

Ballongen strutter av luft, sånn som helt nye ballonger gjør. Den er stram i formen, og lyser mot damen og alle andre.

- Alle som har hatt ballong før, vet at de endrer seg, og det skjer uansett farge, sier damen.
- Enten sprekker de, eller de flyr til himmels. Og gjør de ingen av delene, pleier det å ende med at lufta siver sakte ut....
.

290913: Dame med søppelsekk

.

- Det må ryddes, sier dagens dame.

Det sier hun ganske ofte, og hun har stort sett rett. Hun er en dame som samler på ting, og som roter mye.

- Jeg skal rydde i bøkene min, sier damen,
- Bort med de som jeg aldri skal lese igjen, og som jeg synes er så dårlige at ingen andre trenger å lese dem heller.

Etter å ha jobbet med bokylla tar hun en kikk i kjøkkenskapet. Der er det nok av ting å kaste, mat som har gått ut på dato, og duppedingser hun aldri kommer til å bruke.

- Når det er gjort, skal jeg rydde litt i meg selv, sier damen,
- Jeg har også grums som har gått ut på dato, som det er på tide å kvitte seg med.

Og hun tenker at det burde hun gjøre oftere, å rydde i kjøkkenskapet og seg selv, og kaste det som har gått ut på dato. Det tar opp plass som kan brukes til noe annet.

Ikke smaker det godt, heller.
.

280913: Dame med løk

.

- Når jeg skjærer over en løk, ser jeg alltid etter om det er et ansikt der, sier dagens dame. Ofte er det det, to litt triste øyne som ser på henne inne fra løken. Eller fire, for det er tross alt et ansikt på hver halvdel.

- En gang var det som om Klaus Hagerup kikka på meg inne fra løken, sier damen,
- Stakkars, han så så trist ut.

Men hallo, damen som gråter bare hun ser en løk, kan levende forestille seg hvor trist det må være å være fanget inne i en.

- Nå gråter jeg litt. Litt for meg selv, og litt for alle løkfangene jeg har møtt opp gjennom årene, sier damen.

Men mest av alt gråter hun fordi løken hun har foran seg inneholder cystein, som i seg selv inneholder svovelinneholdende aminosyre, og er grunnen til at det svir i øynene når løkcellene skades. Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene, og den kloke hjernen øker produksjonen i tårekjertlene for å tynne ut gassen.

Og sånn er det med den saken.

270913: Damen spiser ute

.

- I dag skal jeg spise ute, sier damen,
- Altså: ikke ute, ute, som i naturen, men på et sted der det er hvite duker og noen andre som lager maten.

Hun gleder seg til å spise og skravle, og kanskje drikke en øl eller to.

- Kanskje jeg til og med tar tre, sier damen,
- Og bare nyter det å sitte ved et bord og vite at noen andre både skal rydde det og ta oppvaska.

Men det bestemmer hun ikke nå. Hun regner med at ting kommer av seg selv når praten går livlig og selskapet er godt.
.

260913: Dame med får

.

- Det er fårikålens dag, sier dagens dame,
- Men i dag dropper jeg kålen.

I dag dropper hun egentlig fåret, også. I alle fall når det kommer til spising.

- I dag kan jeg klappe et får, men spise det skal jeg ikke, sier damen.

Hun tenker seg om, og kommer på enda en ting å gjøre med fåret i dag.

- Jeg skal sette meg ned i sofaen og strikke noe av det, sier damen,
og hun tenker at det jammen er sant at sauer all righte dyr. De er både gode og varme.
.

250913: Dame med alpakka

.

- Altså, sier dagens dame,
- Da jeg sa jeg skulle til byen å kjøpe alpakka, mente jeg garn. Jeg hadde tenkt å strikke, ikke gå rundt med et stort dyr på slep.

Damen og alpakkaen går bort over veien. Damen tenker at den som sleper rundt på et dyr blir varm nok uten genser. Og godt er det, for alpakkaen har ingen planger om å gi fra seg det minste ullfiber til damen. Den som sleper rundt på en dame på kalde høstdager, trenger nemlig ulla si selv.
.

240913: Dame med tau

.

- Hva jeg skal bruke tauet til?, sier dagens dame.

- Jeg skal kaste en redningsline til meg selv, og dra meg i havn....

Og det gjør hun. Og kommer i land med denne dagens oppgaver også, og rekker alle frister. Så vidt.

.