- Når jeg skjærer over en løk, ser jeg alltid etter om det er et ansikt der, sier dagens dame. Ofte er det det, to litt triste øyne som ser på henne inne fra løken. Eller fire, for det er tross alt et ansikt på hver halvdel.
- En gang var det som om Klaus Hagerup kikka på meg inne fra løken, sier damen,
- Stakkars, han så så trist ut.
Men hallo, damen som gråter bare hun ser en løk, kan levende forestille seg hvor trist det må være å være fanget inne i en.
- Nå gråter jeg litt. Litt for meg selv, og litt for alle løkfangene jeg har møtt opp gjennom årene, sier damen.
Men mest av alt gråter hun fordi løken hun har foran seg inneholder cystein, som i seg selv inneholder svovelinneholdende aminosyre, og er grunnen til at det svir i øynene når løkcellene skades. Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene, og den kloke hjernen øker produksjonen i tårekjertlene for å tynne ut gassen.
Og sånn er det med den saken.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar