Dagens dame bærer en svane. Hun bærer den tilbake til der den kom fra. Hun skal bytte den i en annen fugl - i en and. Hun hadde aldri tenkt at hun skulle ha en svane, det var and hun skulle ha, og da hun sto der og skulle velge kylling, skilte denne seg litt ut fra resten av flokken. Han var litt større og litt mer keitete, de andre bebifuglene så ut nettopp som det, mens han damen valgte så ut som en tenåring med litt for store føtter. Siden dagens dame egentlig føler seg mer komfortabel med tenåringer enn med bebier, var valget lett.
OK, fuglen var en litt sånn ingen-i-hele-verden-forstår-meg-fugl, men det er jo også typisk tenåringer, så det kunne dagens dame leve med. Verre var det at han vokste opp til å bli en skikkelig sjølopptatt fugl, en som bare er opptatt med å speile seg og få bekreftelse på at han er flottest i verden hele tiden. Og om damen kommer for nær når han speiler seg, freser han, legger den lange halsen sin vannrett og prøver å bite henne. Sånn kan hun ikke ha det, dagens dame.
Hun ønsket seg en and, en som kunne vagge etter henne i hagen, kvakke litt og spise snegler og holde henne med selskap, uten å måte stoppe for å speile seg i hver eneste duggdråpe. Så nå skal dagens dame bytte fugl, og hun regner med at det blir lett - hun finner en and hun kan gi et godt hjem, og svanen finner en annen dame, en som også speiler seg i duggdråpene. På den måten vinner alle. Utenom sneglene, kanskje.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar