020909: Dame med megafon

.



-Det virker ikke, roper dagens dame. Høyt er det også, den høres nemlig godt den som har en megafon å rope inn i.

-Gulrøttene og valgflesket virker ikke, roper damen, jeg er mett, jeg så mett at jeg nesten spyr av det.

-Jeg vil ha barnehageplasser, fortsetter hun, og skoler som ikke ser ut som om de holder på å forfalle, en skole som er fylt av respekt, ikke bare for gangetabellen og for læreren, men for små mennesker også.

-Jeg vil at gamle skal få hjelp til å klare ting, sier damen, og når de ikke klarer det lenger, vil jeg at de skal få hjelp til det også, uten å være en byrde og en belastning. Jeg vil ha leger og fysioterapeuter, og mange hender som kan trøste og bære.

-Jeg vil ha i pose og sekk, og koffert og konvolutt sier damen, jeg vil har ren luft og adgang til kysten, og jeg vil at alle skal eie vannet i springen. Jeg vil ha bibliotek og kino, og jernbane. Og konserter, jeg vil ha spillesteder for alle, også de jeg ikke liker, de kan jo ha et sted å spille selv om jeg ikke skal høre på. Og selv om jeg aldri skal se en fotballkamp, kan vi godt ha fotballbaner, bare jeg slipper å klippe gresset der.

-Da gulrøttene og valgflesket tilbake, roper damen, jeg vil ikke ha det, jeg vil har gulrøtter som vokser seg store og fine i et levende landbruk, og valgflesk fra glade griser. Mulig at det siste ikke er mulig, funderer hun, i så fall dropper jeg valgflesket.

-Her, sier hun til politikerne, her er gulrota, jeg vil ikke ha den. Men grisen, han beholder hun. Og hun lover at valgflesk, det blir han aldri.
.