Dagens dame går en tur i skogen. Av og til ser hun opp på trærne, de begynner å bli litt tynne i kronene sine, akkurat som menn ofte blir det på et eller annet tidspunkt, men i motsetning til hos menn vokser det som faller av ut igjen, og det er fargerikt der oppe til siste løvet faller.
Egentlig kikker ikke damen så mye opp når hun er i skogen om dagen, hun kikker ned. Hun ser etter sopp, og fyller kurven med steinsopp og traktkantarell.
Så setter hun seg ned og drikker en kopp kaffe og spiser en kjeks, mens hun fortsatt lurer litt på hvem som skal få hennes stemme. Og hun erfarer at det er ikke alltid at den som roper i skogen får svar, for skogen er ganske stille. Og damen tenker at hun gir stemmen sin til noen som låner ut stemmen sin til skogen, og til andre som ikke alltid klarer å rope høyt.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar