-Ja, jeg skal stemme, sier dagens dame, jeg skal stemme på de som kan hjelpe meg med å reparere ballen min, den har blitt så trist i det siste, lufta går ut av den og kraften forsvinner. Den pleide å være sterk og fin, nå er den syk og slapp. Men det er ikke sikkert det er for seint å puste luft inn i den, og hullet er ikke større enn at det kanskje hjelper å holde en finger foran.
-Ja, jeg skal stemme, fortsetter dagens dame, på de som vil gjøre noe uten å krangle om hvem sin skyld det er at ballen mister luft. OK, kanskje noen har stukket hull i den, eller kanskje lufta bare har forsvunnet av seg selv, det spiller ingen rolle for meg hvem som egentlig har ødelagt den, bare noen reparerer den.
-Noen ganger er det viktigere å reparere først, sier damen, så kan vi fordele skyld etterpå, men det haster, det haster.
-Ja, jeg skal stemme, sier damen, jeg skal stemme på de som har de beste reparatørene og som skjønner at vi har dårlig tid - det er ikke dette valget forseintkommerne bør avgjøre, vi trenger kloke hoder og hender som kan bære ballen forsiktig, så den ikke mister enda mer luft mens vi krangler om skyld.
Og at flere reparatører er bedre enn ingen reparatører, det er dagens dame helt sikker på. Det er barnelærdom, faktisk.
.
Innlegg
Nydeligtekst, Vigdis. Det er trist å medgi at jeg ikke helt vet noen som ikke, i det mediapolitiske sirkuset, faller for fristelsen til å framheve andres feil framfor egen styrke. Noen politikere har sågar fortalt meg at "sånn er det politiske spillet og det må vi bare godta". Rart egentlig, at de ønsker å godta det, når hverken jeg eller din dame godtar det... Godt valg!
SvarSlett