- Nå er det nok, sier dagens dame, vanligvis er hun en vennlig og snill person, men ikke i dag, i dag lyser det hevnlyst i øynene hennes.
Bevæpna med saks går hun til krig mot sneglene. Ikke de som har hus på ryggen, alle som bærer hjemmet sitt med seg, lar hun være i fred. Hun går til krig mot de brune, slimete, de som spiser hagen hennes.
Forresten, det var ikke hun som gikk til angrep først. Damen er en fredelig skapning, som gjerne ser på at rådyr forsyner seg, og til og med en og annen liljebille kan hun overse. Det er noe annet med sneglene.
De kommer krypende i store mengder, som om de skal overta verden, eller i alle fall damens hage, og nå er det nok.
- Jeg har prøvd å snakke med dem, sier damen, men de hører ikke på. Jeg kan tåle dyr som bare spiser litt, men ikke de som ikke vil dele med meg.
Utstyrt med saks går hun ut i verden, og klipper snegler i to. Ekkelt, synes hun, og hun har vanskelig for å forstå at et snegleskinn kan romme så mye innmat.
Hun overvinner motviljen, både mot det å drepe, og det ekle, og klipper i vei. Og tenker at om de sneglene som ser henne nå er kloke, vil de skli så fort de bare kan på slimet sitt, nedover veien, bort fra morderdamens hage....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar