Dagens dame driver ikke med seriøs ballaktivitet. Hun leker. Hun leker med den fine rosa ballen sin. Hun kaster den opp i været, og tar den i mot. Igjen og igjen gjør hun det, uten å bli lei, hun er akkurat som en hun som har en pinne å leke med.
Hun husker tilbake til barndommens balleker. Eller, hun husker dem ikke så godt, men hun prøver. Hun husker vagt hull-i-hatten, men det er ikke en lek som passer for damer som er alene, da må man være flere, men kaste egg, det kan hun vel gjøre. Hun går til veggen og kaster ballen, mens hun prøver å huske hvordan det var.
Så spretter hun ballen i bakken, mens hun ramser opp: Min mann heter Arne, og jeg selv heter Anne. Da han kom hjem fra Argentina, hadde han med seg Appelsiner hjem til meg.....
Hver gang hun kommer til et av ordene på A, løfter hun benet over balllen. Så fortsetter hun, videre i alfabetet, og tenker at noen ganger er det godt med fullstendig barnslige dager, mens hun gruer seg litt til hun kommer til X....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar