190811: Dame med plommer

.

- Det er ikke sant at du kan spise hele året, hvis du eier tusen plommer, sier dagens dame, mens hun nynner på en plagsom sang fra barndommen.

Damen er ute i hagen sin, og ser på plommetreet. Så fullt av frukt er det, at det ser ut som om det prøver å legge seg selv i bakken. Sånn er det forresten annenhvert år, som om treet husker det året etter, hvor tungt det var. Men så glemmer det det igjen, akkurat som damer som sier at de aldri skal ha flere barn etter en slitsom fødsel.

- Det er ikke sant, sier damen, at du kan spise plommer hele året. De må du spise fort, mens de er her. Plommer kan du ikke legge i en kasse og oppbevare lenge, skal de vare, må du gjøre noe med dem, og da er de ikke plommer lenger, men plommesyltetøy eller plommevin. Damens hukommelse ligner treets, på noen områder. Hun sylter og safter av og til, med hele seg, og på hele kjøkkenet. Året etter husker hun hvor mye jobb det var, og gjør ingenting. Ikke året etter det, heller, damens hukommelse er tross alt bedre enn treets.

- Og forresten, sier damen, hvem vil vel spise plommer hele året, eller trenger tusen av dem?
- Ikke jeg, i alle fall, fortsetter hun, og ser strengt på treet.

Det bryr seg ikke i det hele tatt, men fortsetter å bære. Akkurat som om det skulle vært en dame....
.