270911: Dame nummer tusen

.

 
- Hvis du eier tusen plommer, kan du spise hele året, nynner dagens dame. Tusen plommer eier hun ikke, men hun har krone på hodet og blomster i hendene. Hun er dame nummer tusen.

Og nok om denne damen, hun med krona og blomstene. I dag er det bloggedamen og tegnerdamen som har ordet:

Da jeg begynte å tegne damene og skrive de små historiene for snart tre år siden, gjorde jeg det for å holde meg selv i gang. Jeg hadde gått tre år på kunstskole, og var opptatt av å skape rutiner for meg selv. Jeg hadde tenkt at jeg skulle gjøre det et år, jeg håpet jeg skulle klare å lage en hver dag, men sikker var jeg ikke.
Nå er de tusen.

Noen tror at jeg er damene. Og selvfølgelig er noen av damene meg. Men absolutt ikke alle. Jeg drikker for eksempel ikke like mye som damene. Ikke bærer jeg like mye rundt på dyr, heller, jeg er stort sett redd for de aller fleste dyr, men av og til bærer jeg en katt. Noen av damene har jeg møtt i butikken, og tjuvlytta på bak hylla med dopapir og tørkerull. Noen har jeg sett på TV, noen har jeg møtt på kafe.

Kommer jeg til å fortsette? Ja, i alle fall en stund til. Det er fortsatt mange damer der ute jeg ikke har møtt. Og fortsatt mange fine ting å klippe ut fra reklame og ukeblader. Og fortsatt er jeg ikke lei av den hvite fargeblyanten.

Blir jeg ikke lei? Jo. Noen ganger synes jeg det er et ork å både tegne og særlig å skrive noen ord. Men jeg klarer ikke helt å la det være, heller enn å ta damefri, skriver jeg noen få, og ikke nødvendigvis så kloke, ord. Og jeg er ikke mer lei, enn at jeg skvetter til når jeg overhører telefonsamtaler på apoteket, og tenker at dette må jeg huske, dette skal jeg bruke.

At jeg har laget tusen, kan bety at jeg er skikkelig utholdende, så dum at jeg ikke vet å gi meg, eller har et snev av tvangshandlinger. Jeg tenker at det sikkert er en kombinasjon av dette. Og fortsetter og fortsetter. Så lenge jeg gidder.
.