260309: Snill, snill, dame

.

Dagens dame er snill. Hun er så snill og vennlig at for de av oss som ikke klarer å være verken snille eller vennlige hele tiden virker hun rett og slett både provoserende og irriterende. Ingen kan gå rundt å være så snille, tenker vi, og forestiller oss henne som en tikkende bombe som kan eksplodere når som helst.

Det er mulig vi er litt misunnelige, og at vi skulle ønske det var oss som alltid tok oss av små hjemløse dyr, passet naboens unger og handlet for henne med brukket lårhals. Uten å klage, selvfølgelig, dagens dame klager ikke, aldri. Hun går ut i verden hver eneste dag, like snill og god, like irriterende.

Klart det går an å være vennlig og alltid velmenende, forsøker vi å overbevise oss selv om, vi vil jo ikke være av den typen mennesker som vet best hvordan andre har det, heller. Men innerst inne, langt inne i det mørke og dystre, tenker vi at hun en dag kommer til å eksplodere. Og da vil ikke vi være i nærheten.

Hva var det jeg sa, sier vi da, det går ikke an å være så snill og god, ikke mot barn og dyr og gamle damer, ikke hele tida. Vi visste det, kommer vi til å si, og stilleste vann har dypeste grunn, og man skal ikke skue hunden på hårene, for den er begravet et helt annet sted....
.