Om noen tror at månedens dame er i høstskogen for å skyte på ting som lever, tar de feil. Hun liker riktignok å skyte, men ikke på noe som har blod i seg. En og annen teddybjørn har det nok blitt, hun har en fin teddybjørnpels som minner henne om at hun er en god jeger.
Damen skjønner at dyrestammene må reguleres, hun vil bare ikke gjøre det selv. Hun har nemlig sett Bambi, og tenker at en eller annen der ute kan komme til å skyte moren til en annen Bambi, og det er ikke sikkert at et stinkdyr og en kanin står klare til å ta seg av den morløse ungen, og det skal i alle fall ikke være damens skyld at det går foreldreløse barnerådyr rundt i skogen.
Derfor skyter damen på andre ting. På løpende villsvin, for eksempel, og alle vet jo at løpende villsvin man skyter på aldri har hatt verken puls eller pust.
Hun tenker at det er godt at noen gjør arbeidet hun ikke vil gjøre, som for eksempel å drepe dyrene hun skal spise, og hun håper de er kjempegode til å skyte, og at alle slurvete dyreplagere holder seg inne i hele jaktsesongen. Det håper dyrene også.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar