Når dagens dame står ute en stille høstkveld, hører hun eikenøttene falle fra treet like ved. Hun hører et og annet dyr rusle forbi i skogkanten, men hun ser det ikke, for nå er kveldene mørke og lange.
Det lukter høst ute, når lukten av vått løv og planter som skal bli til jord blander seg med lukten av regn.
Dagens dame pleier å like at ting tar slutt, og at noe nytt begynner, men hvert år har hun litt vanskelig for å forsone seg med at høsten er her. Så lenge hun kan, prøver hun å late som om høsten er noe som skal komme.
Men nå går det ikke lenger. Det er umulig å late som, hvert løv som faller vitner om at noe er over.
Damen plukker opp et høstløv, og tenker at jo, det er jo fint at den er her, i år igjen.
Og hun tenker at hun håper den varer en stund, nå som hun endelig aksepterer at den er her. For vinterklar, det er damen slettes ikke....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar