Dagens dame føler at hun spiller i en film. En sakte film, dårlig er den også. Hun ser seg utenfra, og tenker at denne rolla har jeg aldri bedt om.
- Hvis jeg først skulle være med i en film, kunne den jo vært spennende, i det minste, sier damen, som for eksempel kunne tenke seg å være en dame som reddet gorillaer fra en forferdelig skjebne, eller hun kunne vært med i en skikkelig action-film, der hun var heltinnen, selvfølgelig. Superheltinnen.
I stedet spiller hun i en sakte, sakte film. Hun synes det er vanskelig å huske replikkene, og det er vanskelig å komme med riktig replikk på riktig sted.
Det er ikke en gang en b-film. Knapt en C. Og hun tenker at akkurat den filmen ville hun aller helst slippe å se, og i alle fall ikke spille i.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar