- Så du synes ikke den er søt, den jeg har i vogna?, spør dagens dame. Og hun lurer på hva det er som gjør at folk plutselig kan tillate seg å kommentere barnevognsinnholdet. Er det fordi det er et dyr hun har der, en liten axolotl?
Ellers er det jo sånn at innholdet i barnevogner er hellig. Uansett hva som ligger oppi, må man si at det er søtt. Om den lille rosa bylten er utstyrt med en kjempenese, tre haker, eller to hoder: Å, så søt, sier man.
- Jeg synes det er fint å ha en axolotl i vogna, sier damen, og som alt annet vogninnhold, spiser også han alt han kommer over. Men han bråker ikke så mye. Og så kan vi ikke være så mye i dagslys, ikke fordi han er vampyr, men fordi han ikke har øyelokk.
Damen elsker sin lille axolotl. Hun holder forsiktig i de søte små hendene, for selv om han kan gro ut nye lemmer om han blir skadet, vil hun jo ikke plage ham. Og de kan si hva de vil, de andre barnevogndamene, hennes lille bylt er i alle fall også rosa. Og så er det et artig fjes på ungen....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar