011014: Dame med plaster

.

- Noen ganger må det plastres, sier dagens dame,
- Noen sår er bare små risp i huden som klarer seg selv, men noen ganger er sårene dypere og må dekkes til for å heles. I alle fall hvis man skal unngå at skitt og grus setter seg fast og gjør det mye verre.

Damen tenker at de fleste nok trenger plaster av og til, akkurat som vi trenger krykker. Men akkurat som det er viktig å kaste krykkene etter en stund, for ikke å glemme hvordan det er å gå, er det viktig å ikke ha på plaster hele tiden.

- Sår trenger luft og lys, sier damen,
- Og når de er i ferd med å leges ser de ikke så ille ut lenger. Hvis vi ikke tar av plasteret, tror vi kanskje at det er like ille hele tida.

Og hun tenker at hun har et plaster eller to som må bort. Og da må hun velge. Hun må velge om hun skal dra det sakte av, og kjenne at det sakte, men sikkert, løsner fra huden, med en grøssende, og kanskje langvarig smerte. Eller hun kan rive det av, hardt og brutalt i en eneste bevegelse.

- Uansett, vondt gjør det, sier damen, og hun gruer litt. Hun vet ikke helt hvilken metode hun velger, og hun er litt redd for å se hva som er under plasteret.

- Men jeg gjør det bare, sier hun, og grøsser.
- Og er det for ille, går det faktisk an å sette på et splitter nytt plaster, med nytt lim og rene kanter.
.