- I dag er vi uvenner, klokka mi og jeg, sier dagens dame.
Så kommer hun på at det nok er tida hun er uvenner med, siden hun strengt tatt ikke har noen klokke.
Uvenner er de, i alle fall.
Det starta med at damen prøvde å stoppe tida da telefonalarmen sa at det var morgen. Det gikk selvfølgelig ikke, selv om hun prøvde å kvele telefonen med puta.
Helt siden da har tida hevna seg. Hun har kommet for seint til flere avtaler, glemt at hun skulle se noe på TV, og hun kjemper for å nå en viktig deadline.
- Kjære tid, sier damen,
- Kan vi ikke bli venner igjen? Det er så slitsomt å ha det sånn.
Og hun tenker at det er slitsomt for tida også, som hele tida må snuble bein av damen. Det er bedre om de hviler seg litt, både tida og hun selv.
Så kan de starte på ny frisk i morgen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar