Bevæpna med saks går dagens dame ut i hagen. Hun skal ikke klippe gress eller blomster, hun skal klippe snegler.
Dagens dame pleide å være en fredelig dame som mente at det var plass til alle i hennes hage. Om rådyrene spiste tulipaner eller grevlingen gravde i plenen, gjorde ikke det noe for damen, hun pleide å like mangfold.
Det var før iberiasneglen. Plutselig kom de og invaderte dagens dame, og det var ikke akkurat det damen mente med mangfold, at noen kom i uhorvelige mengder.
Først prøvde hun å bære dem ut av hagen sin, og snu dem en annen vei - bak damens hage har sneglene en hel skog å ta av, men vil de være der? Så kjeftet hun. Det er mye stemme i damen, men sneglene ser ikke ut til å ha noe særlig til ører, så det hjalp ikke. Det hjalp ikke å gråte, heller.
Hun har prøvd mange gode råd. Hun har saltet, skåldet og spiddet. For lenge siden klippet hun også en snegle i to, da hun hørte at det var det beste, men ble kvalm da hun så hvor mye sneglemasse et snegleskinn inneholdt. Nå ha hun kommet over kvalmen.
Damen skal ut å klippe snegler. Om det tyter sneglestoff ut i store mengder, er det helt greit. Sneglene er nemlig så ekle at de spiser gugget som kommer ut av slektningene sine, så da kan bare damen oppsøke matplassen igjen å klippe enda flere i to.
Og om hun skulle bli kvalm, gjør ikke det noe. De ekle sneglene spiser sikkert damespy også....
.
Innlegg
fytterakkern,skjønner godt at du har kommet forbi kvalmestadiet, jeg er foreløpig, bank i bordet, forskånet fra denne ekle plagen. Har lest at klipping,koking og muligens frysing? er det mest humane. Tror jeg ville tasset rundt med isbokser og pølseklype og puttet hele dritten i fryser`n.
SvarSlettDet er bare det at tanken på at de ekle, ekle sneglene skal være i min fryseboks, der det er mat, er mer enn jeg klarer å holde ut. Så jeg har planer om å bli tøff nok til å dele i to og la dem spise hverandre....
SvarSlett