Dagens dame balnaserer på kanten. På bryggekanten. Hun husket plutselig en av barndommens sommeraktiviteter, så sterkt husket hun det at hun rett og slett måtte prøve å gjenskape det i virkeligheten.
Ofte blir man skuffa når man møter fortida. Det skumle fjellet man klatra i, har blitt til en slak skråning, det store vannet har blitt til en liten pytt. Men noe er det samme.
Lukta av det knuste krabbeskjellet som blander seg med saltvann, det er det samme. Det er like utfordrende å få snøret til å falle ned på rett sted, på krabbestedet. Når krabbene kommer fra flere kanter, holder damen pusten i spenning over hvem som biter på. Og damen er helt stille mens hun forsiktig drar snøret opp, redd for å miste fangsten.
Krabbene kravler i bøtta ved siden av henne. De er sinte, og sikkert redde. Dagens dame skal ikke ha dem der lenge, hun er ikke så veldig dyreplager, heller, bare litt. Hun skal selvfølgelig slippe dem ut igjen, sånn at de er tilbake i havet, klare til å bli fisket av en annen dame i morgen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar