130610: Dame med skjell

.

-Det er sommer, sier dagens dame. Hun tenker at når man bor i et land med så mye vær som det hun gjør, er det viktig å bestemme seg for når sommeren virkelig er her, og dagens dame bestemmer at det er i dag.

Derfor er damen på stranda. Det er ikke badevarmt i vannet, synes hun. Hun synes ikke det er vassevarmt, en gang, men hun synes det er helt greit å gå barbeint, og kjenne at sanda former seg rundt tærne hennes.

Og damen pukker med seg fine ting hun finner. Hver år gjør hun det, og hvert år synes hun skjell er noe av det fineste hun vet. Å se på, og å ta på, men ikke å tråkke på, det er skarpt og vondt.

-Det er sommer, sier dagens dame, og for riktig å overbevise seg selv om at det hun sier er sant, tar hun en pinne og risser ordet sommer dypt inn i den fuktige sanda.
.

120610: Den må passe godt på, som har et rundt dyr

 .

-Den som har et rundt dyr må passe ekstra godt på i disse dager, sier dagen dame. Hun tenker med skrekk på alle som kan komme til å sparke dyret hennes, fordi de akkurat nå er så fokusert på runde ting som sparkes, at de lar hjernen hvile, og blir styrt av primitive reflekser.

Nå er ikke damens dyr rundt hele tida, men noen ganger er det det, og det kan være farlig, akkurat som det kan være farlig å være ku i nærheten av menn med gevær når det er elgjakt.

Damens dyr er et beltdyr, som tilhører gomler-gruppa. Og det er det den gjør. Gomler og graver. Og så har den bare søsken av samme kjønn som seg selv, siden alle ungene i et kull er enegga flerlinger.

Og så kan den rulle seg sammen. Det er derfor damen bærer den. Og det skal hun gjøre helt til fotball-VM er over og det igjen blir trygt å være rund.
.

110610: Med støvkost på ferie

 .

-Ja, selvfølgelig har jeg med meg støvkosten på ferie, sier dagens dame, hun er i siste innspurt med pakkingen før hun skal reise, og presser kosten sin ned i den allerede fulle kofferten.

-Når man reiser til et sted med mye støv og aske, vet man ikke når man kan få bruk for en kost, fortsetter hun. Hun har også med seg et brannslukkingsapparat i tilfelle det skulle bevege seg i en vulkan i nærheten av henne. Man vet aldri når et brannslukkingsapparat kan komme til nyte, det er i alle fall damens mening, og hun tenker at akkurat som de som reiser til syden har med seg solkrem, bør de som reiser til Island ha med seg brannslukkingsapparat.

Dagens dame har hatt lyst til å reise til Island i mange år. Nå er det alvor. Hun skal være forsiktig og liste seg rundt så hun ikke vekker Katla. Og hun skal koste bort støvet der det er nødvendig, hun er en ryddig dame, må vite. Hun skal spise mat hun aldri har sett før, og hun skal ri på islandshest. Og hun tenker at om hun skulle komme til å sitte askefast, skal hun nok klare det også. -Bedre askefast enn vaskefast, sier hun, for et sted må grensa gå: tørke støv av et annet land kan hun godt gjøre, men vaske det må noen andre ta seg av....

Og i dag benytter jeg tegneloggen til å ønske mammaen min, søstra mi og niesa mi en riktig god tur til Island!
.

100610: Dame med stein

 .

-Ja, jeg skal kaste den, sier damen, jeg er dritforbanna og trenger å kaste en stein. Det er ikke sånn at jeg sitter i glasshus, heller, ikke et bittelite drivhus en gang, så det er ganske trygt å kaste den. Og alle vet at steiner som ikke blir kasta, kan legge seg som blytunge klumper i damemager.

Nå skal selvfølgelig ikke damen kaste steinen på noe som er levende. Hun er sen snill dame, som ikke vil skade noen. Men noe, det kan hun godt tenke seg å knuse. Hun vet bare ikke helt hva. Hun vet at hun er forbanna, og hun vet at hun må få det ut. Derfor bærer hun rundt på steinen sin til hun finner et passende mål for raseriet sitt. Hvis hun da ikke skulle komme til å segne om av utmattelse etter å ha båret lenge rundt på den store, tunge steinen.

090610: Dame med hund og pølse

 .

-OK, sier damen, det kan bli et problem, det det med hunden og pølser. Annen mat, også, forresten. Hver gang damen skal spise, setter hunden seg ned og ser på henne. Lenge. i Hamsuns Sult står det et sted: "Hennes blikk var fylt med pølse". Akkurat sånn er det med den hunden.

Og damen smelter. Hun smelter for hundeblikket, ingen kan se tristere ut hvis den ikke får noe, enn hunden. Derfor får den noe. Nesten hver gang.

Damen tenker at neste gang hun skal ha dyr, skal hun ha et som ikke har et bedende blikk, eller som i alle fall har et blikk fylt av noe annet enn pølse. En undulat, for eksempel. Eller en fisk. Men nå har hun hund. En som er en hund etter pølser, og alt annet som kan spises.Og damen er så svak som bare damer som står overfor bedende hundeøyne kan være. -Bare i dag, tenker damen, i morgen blir jeg strengere. Så gir hun etter, nok en gang.
.

080610: Pannekakedame

 .

Da dagens dame var liten, håpet hun hver dag at det var pannekaker til middag. Det var det jo selvfølgelig ikke - noen dager var det stekt lever eller lungemos, andre dager var det lettsalta torsk eller kjøttboller. Av og til. på de aller beste dagene, var det pannekaker.

Når damen, som da ikke hadde blitt en dame enda, men fortsatt var en liten jente med rød ransel, gikk hjem fra skolen, passet hun på sånn at hun ikke tråkket på streker. Hvis hun klarte å gå hele veien hjem uten å tråkke på streker, tenkte hun at det økte sjansen for at det var pannekaker til middag. Det var utrolig vanskelig å gå uten å tråkke på en eneste strek. Ikke fant hun ut om det var sammenfall mellom anstrengelsene og pannekaker til middag, heller.

Damen tenkte at når hun ble voksen, da skulle hun ha pannekaker til middag hver dag.

Sånn gikk det ikke. Hun har lettsalta torsk eller kjøttboller. Pasta eller grilla kylling. Men aldri lungemos eller stekt lever. Og av og til, en veldig sjelden gang, har hun pannekaker. Kanskje det er når barna hennes har gått hele veien hjem uten å tråkke på streker. Det vet hun ikke. Og hun skal ikke spørre dem, heller, for noen ting skal fortsette å være uforutsigbare og nesten magiske - som pannekaker til middag.
.

070610: Dame med egg

Dagens dame bærer et egg. Et kjempe-egg. Hun aner ikke hvem som har lagt det egget, men av flere grunner er hun glad for at det ikke er henne.

Da hun fant egget,tenkte hun et øyeblikk at det var best å gå forbi, og at det sikkert ikke er lurt å finne ut hva som er inne i det digre egget. Om det er noe levende der, må det sikkert ha mengder av mat mange ganger om dagen, damen har jo sett hvordan fuglene flyr fram og tilbake, fram og tilbake, for å mate sultne skrikerunger. SMÅ sultne skrikerunger.

Damen har sett hva de små fuglene mater barna sine med også, og hun antar av den grunn at de som starter livet inne i et egg spiser ekkel mat, og inne i damens egg bor det kanskje noe stort, som vil ha store mengder ekkel mat.

Hun burde godt forbi. Hun burde latt egget ligge der alene. I stedet har hun det med seg hjem, og skal pakke det godt under dyna, for å se om det klekker. Hun håper det kommer noe søtt ut av egget. Og at det ikke er ondt med skarpe tenner. Hun håper det. Men hun tenker at hun nok kommer til å elske det uansett, det som hun ruger fram. I alle fall når hun har sett på det litt, og strøket på det. Det er nemlig sånn det pleier å gå, for damer som bærer egg.
.