040110: Dame med isball

.


-Skal vi ha isballkrig, sier dagens dame, og ja, hun mener isballkrig, ikke snøballkrig, hun er en voksen dame, må vite, og voksne damer kaster ikke snøball, i alle fall ikke om de en gang i barndommen måtte skrive hundre ganger "Jag skal aldri kaste snøball mer", etter å ha kasta snøball i skolegården, og som kjent, snøballkasting i skolegårder er strengt forbudt, og tenk hvis det for eksempel var en stein i snøballen og noen fikk den i øyet og ble blind, bare fordi dagens dame var barnslig og kastet snøball.

Nå er ikke dagens dame så innmari god til å kaste, så sannsynligheten for at hun skulle komme til å treffe noens øye med en snøball som tilfeldigvis inneholdt en stein, er minimal, men dagens dame har måttet skrive "Jeg skal aldri kaste snøball mer" hundre ganger tidlig i livet, så hun tar ingen sjanser. Tanken på å måtte skrive "Jeg skal aldri kaste snøball med småstein og treffe noen i øyet mer" hundre ganger, er mer enn hun orker tanken på, hun hadde sikkert kommet i fengsel også, så hun kaster ikke snøball. Ikke på noen.

Til vår dames forsvar må sies at da hun kastet snøball i skolegården, var det på sin egen søster. Og ja, hun visste at det var strengt forbudt å kaste snøball på andre barn, snøballen kunne ha stein i, og noen kunne bli blinde, hun skjønte det, dagens dame. Hun forsto bare ikke at forbudet gjaldt når det var ens egen søster hun kasta på...

Så dagens dame har en isball. Og hun utfordrer søstra si til isballkonkurranse. Ikke for å se hvem som kan kaste lengst, eller treffe noen i øyet, men for å se hvem som kan spise flest. Uten småstein. Og om de spiser seg kvalme, er det deres problem, bare deres, og de trenger i alle fall ikke å skrive "Jeg skal aldri spise is til jeg spyr mer" hundre ganger. Det holder å tenke det.
.