Dagens dame bærer en fisk. En flyndrefisk. Hun synes den er fantastisk, denne flate fisken, som har begge øynene på den ene sida. Enda mer fantastisk synes hun det er at den starter med øyne på begge sider av hodet, så vandrer det ene over til det andre, som om det er litt ensomt å være alene, og så ender den med å svømme sidelengs, med øyesida opp. Og det er bra, hvis ikke hadde den ikke hatt stort å se på...
Dagens dame skal ikke si så mye, hun har vondt i halsen, og skal spare stemmen. Men en liten sang skal hun hviskesynge, og huske på den gangen hun gikk på barneskolen og hver eneste dag startet med en sang. Damen synger, og ok, hun tar seg noen små friheter, eller i alle fall en liten frihet, for strengt tatt var det vel Øyvind som fiska flyndra, ikke damen.
Liten fiskevise
Liten flyndre flat
nedpå bunnen satt
Spiste middagsmat
av sitt vesle fat
Så kom damen hen
og hun fisket den
Nå står bare fatet
der igjen.
Hvitting-piken hvit
vimset hit og dit,
ville ha en bit
etter dagens slit.
Gapte opp, men takk,
det var no' som stakk.
Og så lå hun der i kurven, akk.
Liten bergnebb som
kjente seg så tom
bort til kroken kom
svømte utenom.
Sto og snuste litt og fikk
appetitt,
og naturligvis så gikk det skitt.
Men så kom en torsk,
tung og dum og dorsk,
skapte seg så morsk
og var ekte norsk.
Slukte kroken ned,
ville så avsted,
ptro, der måtte han i kurven med.
Endelig mot kveld
kom det en makrell
Nappet godt og vel
og så ble det sprell.
Å, han spratt og spratt,
men vi fikk'en fatt.
Og så kom det ikke fler -
godnatt.
-Gabriel Scott
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar