Dagens dame har balltre. Da er det selvfølgelig nærliggende å tenke seg at damen elsker ballspill, og at hun benytter enhver anledning til å spille slåball eller dødball eller andre liknende leker. Det gjør hun ikke. Videre kunne man kunne jo tenke seg at dagens dame var av den voldelige sorten, og at balltreet var ment til å skremme eller straffe folk, men det er det heller ikke. Dagens dame slår epler.
OK, nå er jo det forsåvidt en aggressiv aktivitet, men straffbart er det ikke, og det er heller ingen aktivitet som koster helsevesenet penger fordi de må lappe sammen de hardt skadde eplene etterpå. Og siden det er rimelig å anta at epler ikke føler smerte, siden de jo er frukt, er det en aktivitet som ikke er skadelig for noen. OK, man skal ikke kaste mat, så det er en moralsk hake ved det, det er så, men det er også alt.
Hvorfor dagens dame hater epler så sterkt at hun føler et intenst behov for å slå dem i fillebiter, vet hun ikke. Bare synet av eplene får damen irritert, hun tenker at akkurat den frukten gjerne kunne forsvunnet fra jordens overflate for hennes del, de er på en måte alt for glatte, og selv om de ser hyggelige ut, er de ofte sure, sure, bak skallet. Derfor slår hun. Igjen og igjen. -Ta den, roper hun, din sure fruktfaen.
Etterpå føler hun seg bedre, og som den skikkelige damen hun er, rydder hun selvfølgelig opp eplemosen etter seg. Og hun slår aldri glassepler. Aldri. Hun lar dem være fordi de er snillere enn andre epler. Og skjørere.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar