Dagens dame bærer en telefon. Eller, det oppleves kanskje mer som om den sitter fast i henne.
- Jeg ringer med den, skriver meldinger på den, fotograferer med den, sier damen.
- Og om jeg har glemt den, blir jeg litt stressa.
Det er ikke det at damen alltid må være tilgjengelig. Hun må bare vite at hun kan det, hvis hun vil.
- Telefonen har blitt noe jeg tar på meg hver dag, den er nesten som en kroppsdel, sier damen.
Så tenker hun seg om, og retter det til en protese. For heldigvis kan man ikke få vondt i telefonen sin. Og om det kjennes sånn ut, når man for eksempel har glemt den hjemme, er det greit å huske på at det man kjenner bare er fantomsmerter...
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar