280209: Dagens dame bærer

Dagens dame har mye å bære på - både inni og utenpå. Hun er veldig gravid, og ja, det er en sædcelle hun bærer på, en diger en. Da partneren hennes sa at han hadde veldig få levedyktige spermier, glemte han å opplyse om at de som levde gjorde det til gangs, og at de nærmest var for husdyr å regne.

Dagens dame bygger rede, alle som selv har fått barn eller vært i nærheten av noen som har fått barn, vet at gravide damer har en tendens til å bli redebyggere, og at det innebærer å skape et sted der man kan ta seg av det nye mennesket som skal flytte inn. For dagens dame betyr det å kaste den enorme spermien ut av huset - hun kan ikke risikere å komme i nærheten av den i framtida, og hun orker rett og slett ikke å ha ansvar for den lenger.

Hun har ikke funnet noen som vil ta seg av den, så hun skal slippe den ut i et basseng i nærheten, der det er passe varmt vann. Og så regner hun med at han er freidig nok til å finne seg et nytt hjem på egenhånd.

Jeg synes hun gjør ganske mye ut av det - jeg tror jeg hadde valgt den løsninga som mora til ei venninne av meg valgte da hun oppdaget at ungene hennes drev med oppdrett av hvite mus i kjellerstua: hun skyldte dem ned i do. Altså, jeg hadde ikke gjort det med mus, for all del, men levende ting som verken har øyne eller bein, ja.

Det er den siste dagen i februar, og i to måneder har jeg lagt ut en dame hver dag. Jeg har vært på nippet til å glemme det, og noen ganger har jeg lagt ut damen fryktelig sent, og andre dager veldig tidlig, rett etter midnatt, faktisk, når jeg ellers har hatt fullt program. Men altså, hver eneste dag i to måneder, det er jeg fornøyd med.
.

270209: Fredagsreingjøring

.


Av og til møter man noen som har i overkant faste rutiner. Rutiner kan være vel og bra, men ikke om de overtar styringen over livet ditt. For eksempel husker jeg ei som måtte vaske huset hver fredag. Uansett. Det kunne ikke gjøres torsdag eller lørdag, uansett hvor morsomt fredagsalternativet måtte være. Da er det trist med rutiner. For henne mener jeg, ikke for de andre hun bor sammen med, de har det sikkert kjempefint i det fredagsreine huset sitt. Og litt et ørlite snev av tvangsvasking hadde vært greit, et ørlite.

Jeg vet ikke om fredagsvaskeren jeg kjente pynta håret sitt med blomster, eller om hun løp rundt i undertøyet og vasket, men det er jo lov å tenke at hun gjorde noe sånt. Selv om jeg egentlig tviler, og selv om jeg vet at bildene som nå festa seg i hodet mitt kommer til å komme fram neste gang jeg treffer henne.

Og siden det en gang er fredag har jeg bedt to av husets tenåringer om å støvsuge huset. Anstendig påkledte og uten blomster i håret. Så gjenstår det bare å se om de gjør det. Det er i alle fall lov å håpe.

Ellers så har bloggen min fått en pris, fra Jorunn. Siden hun har gitt den til en annen blogg jeg holder på med av og til også, vil det komme mer om prisen der. I alle fall takker jeg for prisen - det var en gledelig overraskelse, og så skal jeg bruke litt funderingstid før jeg sender den videre.
.

260209: Dame med stor skummel fugl

.


Dagens dame står sammen med en fugl. En stor fugl. For å gjøre det, måtte hun drikke seg til mot, det er derfor hun har glasset i hånden, hun holder så hardt fast i det at knokene hennes er hvite, og hun har et godt tak i fuglens hals, sånn at hvis den prøver seg på noe, kan hun bare klemme til. Ja, ikke for å drepe den, altså, for all del, men for å sette den ut av spill sånn at hun kan flykte og komme seg vekk.

OK, mange vil hevde at det å stå sammen med en fugl er noe man velger selv. Nei, ikke alltid. For eksempel har mine barn en gang blitt utsatt for en fotograf med papegøye. Plutselig sto de der, med en papegøye på hodet. Du rører deg ikke da, når du kjenner de skarpe klørne i hodebunnen din, og du forestiller deg nebbet som plutselig hakker seg inn gjennom huden. Din hud. Ditt blod.

Sånn sett er det bedre å ha en fugl ved siden av seg, da har man i alle fall litt kontroll. Men enda bedre enn en fugl i hånden, er det med ti på taket....
.

250209: Dame som lufter hund inne

Vinter eller ikke vinter, har man hund, så må man ut. Det er hvis man har en levende hund, vel å merke, dagens dame slipper å gå ut, siden hennes hund er av det myke slaget som ikke skriker hvis du skulle komme til å tråkke på den.

Derfor altså, dagens dame skal kose seg inne med en kopp kaffe, se ut på snøen og vente på våren. Forresten, overskriften ble litt feil, man lufter vel ikke hund inne, selv om man går med den i bånd. Hvis man holder den opp foran et åpent vindu, derimot, da lufter man den.
.
.

240209: Dagens dame har naken høne

.


Det er fetetirsdag, og fra gammelt av var dette siste sjansen til å spise seg opp før fasten. Dagens dame bærer på en stor feit høne hun skal sette i ovnen, og det er bare en liten del av tirsdagsmåltidet hennes.

Hvis noen lurer på hva barbermaskinen gjør ved siden av hønedama, har de aldri førsøkt å plukke fjæra av en fugl før. Dagens dame har forsøkt å ribbe fugl før, men har kommet fram til at det funker like greit med barbert høne, det er mye enklere enn å dra fjæra av med makt.
.

230209: Blåmandag og krokodillebebi

.

I dag er det blåmandag. Helt ordentlig blåmandag, ikke som i uttrykket man bruker i dagligtale, men den mandagen før faste da man skulle spise skrinn mat, dagen mellom fleskesøndag og feitetirsdag. Etterhvert begynte man å droppe det med den skrinne maten mange steder, og gjorde dagen om til fleskemandag.

Dagens dame skulle spise et egg i dag, i anledning blåmandag. Inne i egget var det en krokodille, og hun burde jo selvfølglig visst at det som kommer med storken er levende og trenger omsorg. Hun regner med at det er en feillevering som har kommet, sånt skjer jo de beste, men hun tenker at hun likevel skal ta seg av krokodillebebien på best mulig måte. Hun er ikke like sikker på om krokodillemammaen vil ta seg like godt av hennes bebi....
.

220209: Fastelavnsdame

.

Det er fastelavnssøndag, og dagens dame bærer selvfølgelig på en bolle. Siden hun ikke liker vanlige boller med krem så veldig godt, har hun valgt en berlinerbolle. Og siden hun, som så mange damer der ute, har dårlig samvittighet når hun spiser, velger hun å støvsuge samtidig som hun spiser. Hun gjør noe som er hyggelig og noe som er kjedelig samtidig, noe som er fornuftig og noe som er ufornuftig, noe som gir god damvittighet og noe som gir dårlig samvittighet, og på den måten regner hun med at de to tingene oppveier hverandre og blir til en slags ingenting...

Egentlig, innerst inne, vet hun at dårlig samvittighet seirer i 80 % av tilfellene....
Men gjort er gjort, og spist er spist, og mer er det ikke å si om den saken.

Forøvrig passer det veldig godt med berlinerbolle på fastelavnssøndag, denne dagen som også kalles fleskesøndag, i gammel tid skulle man nemlig spise seg opp før fasten. Blåmandag, i morgen, skulle det være skrinn og dårlig mat, før man riktig gasset seg i alt som var fett og syndig på fetetirsdag. Og så, onsdag 25. februar, kommer askeonsdag, den dagen som innleder fastetiden. Og da er det slutt på alt det gode for en stund.
.

210209: Sundadamen

.


Fra før av har jeg lagt ut Nøttedamen og Banosdamen, og i dag kommer Sundadamen, et tydelig bevis på at alle gode ting ikke er tre. Dette pålegget er enda eldre enn Banos, det kom på markedet i 1930, og Stabburet påstår at Sunda har den gode friske smaken av honning.

Sist dagens dame smakte Sunda, var det ikke honning hun tenkte på, akkurat, men noe udefinerbart søtt og klissete. Sunda har vel heller ikke utseende med seg, det ser vel mer ut som en slags salve enn noe som er til innvortes bruk.

Hva damen skal med den store Sundaboksen, vet jeg ikke. Jeg håper ikke hun skal smøre noe med det, i alle fall, for bildene jeg får i hodet ved den tanken er ganske ekle.

Damer-som-bærer-pålegg-serien avsluttes for denne gang, så vidt jeg vet er Hapå-produksjonen nedlagt, jeg skulle gjerne hatt en Hapå-dame, men for å finne et Hapå-bilde skal jeg vel ha veldig flaks - alle bildene jeg bruker i collagene skal ha vært trykket på ordentlig, så jeg må i så fall finne en gammel reklame.
.

200209: Banosdamen

.


Banos kom på markedet i 1936. Det utrolige og uforståelige er at Banos fortsatt er på markedet. Det er mulig at Banos egentlig er kjempegodt, men utseendet til påleggert avholder meg fra å finne det ut.

Dagens dame liker Banos. Hun liker det så godt at hun skaffer seg store bokser med det, hun tenker at hver gang kan bli den siste, før eller seinere tar det slutt, når banosspiserne er så få at det ikke vil bli produsert lenger, eller den siste bananskrellersken er pensjonert.

Det bør kanskje også nevnes at dagens dame er fra Østfold, det er nemlig der de spiser absolutt mest Banos. Og når vi er inne på ting man kan bruke bananer til, bananskrelleren ligger på femte plass på lista over ubrukelige kjøkkengjenstander....
.

190209: Dame med stort kamera

.


Det er ikke tilfeldig at dagens dame har et digert kamera. Jeg tilbrakte nemlig gårsdagen sammen med ei jente med et digert kamera, filmkamera, og stort og vilt og svart hår. Hun var hjemme hos meg og filma mens jeg tegna og fortalte.

Jeg er ikke glad i kameraer som ser på meg. I mange sammenhenger velger jeg å fotografere nettopp for å slippe å bli fotgrafert, det kan gå flere år mellom hver gang det forekommer en fotodokumentasjon på at jeg finnes. Og nå har jeg altså hatt besøk av jenta med kameraet, og noen ganger glemte jeg til og med at hun var der.

Så får vi se resultatet etterhvert. Hun er både snill og kreativ, hun som var her, hun liker katter og hun har filmutdanning fra London, skal man bli rolig eller redd av det? Jeg velger mest rolig og litt redd, og tenker at nå fikk jeg tilbake, jeg som så mange ganger har tvunget folk til å framføre og presentere ting muntlig. Jeg fikk smake min egen medisin, noe som kommer til å bli tema for en seinere dame, bare jeg finner noen fine bilder av piller.
.

180209: Sagedame

.


Dagens dame bærer på en stikksag. Hun skal snart gå på arbeidsrommet sitt og sage litt, hun vet ennå ikke hva hun skal sage, det er i grunnen underordnet, hun tenker at hvis hun går av gårde med en sag i hånden tenker alle at hun skal gjøre noe viktig og lar henne være i fred. Ikke at de bråker eller maser, de andre som er i huset, men det er vinterferie, og de er der hele tida, i alle fall nesten. Men hun tror de har respekt for sagen.

Forøvrig er det ulurt å gjøre som dagens dame, man bør ikke drikke noe annet enn vann eller kaffe før man skal sage, det står det helt sikkert noe om i bruksanvisningen. Men denne ukas damer er tydeligvis inne i en stim, både mandag og tirsdag var det også damer som bar rundt på alkoholholdigdrikke. Det betyr at damene fra i morgen går inn i en hvit periode - med eller uten sag.
.

170209: Ruby Tuesday

.


Ruby Tuesday er en bestemt dame. Det er ikke så viktig hvor hun kommer fra, det sier hun ingenting om, det viktige er at hun er en fri sjel, som fullt og helt bestemmer over seg selv. Hun tenker at det er viktig å ta tak i drømmene sine, og ikke utsette det som er viktig å gjøre...

Ruby Tuesday er omtrent like gammel som meg, og nå snakker jeg om sangen Ruby Tuesday, Rolling Stones sin, tekst og melodi er skrevet av Keith Richards i 1966.

I tillegg er Ruby Tuesday en restaurantkjede i USA, og en drink som består av gin, tranebærjuice og grenadine. Ja, for ikke å glemme forestillingen Sister Ruby Tuesday av performancekunstneren Kate Pendry. Men altså, Rolling Stones introduserte henne først.

Vi snakker om en allsidig dame her, og vi avslutter dagens damepresentasjon med et par linjer fra, ikke uventet, Ruby Tuseday:

Theres no time to lose, I heard her say
Catch your dreams before they slip away
.

160209: Mandagsdame

.

Det er mandag. Dagens dame liker ikke mandager noe særlig. Hun synes de kommer alt for fort, at de er alt for mange og alt for lange.

Hun liker ikke vinter heller, så når det er både vinter og mandag er det ekstra slitsomt. Noen dager kjennes det ut som om man er morragretten hele dagen, hun tenker at hun kan skylde på mandag og vinter, for hun kan vel ikke akkurat skylde på tetonene....

Trøsten er at det går over, det går over. Både vinteren og mandagen går over, og mens man venter kan man ta med seg en flaske og en ape og sette seg et stille sted. Og hvis man trenger en syndebukk, kan man alltids høre på Modest Mouse og skylde på tetonene.
.

150209: Dagens dame hater ekorn

.

Dagens dame bærer rundt på en diger boks med Nøtte. Nøtte er et pålegg jeg trodde hadde gått ut av produksjon for lenge siden, jeg kan huske det fra da jeg var liten, men har ikke registrert det etter at jeg ble voksen. Men det finnes. Og dagens dame bærer det.

Hun bærer ikke rundt på Nøtte fordi hun elsker smaken av det. Hun gjør det fordi hun hater ekorn. Alle nøtteprodukter hun bare finner, kjøper hun, sånn at næringsgrunnlaget for ekorn blir litt dårligere, og de kanskje velger å få litt færre ekornbarn. Det er en sakte krig hun har satt i gang, men sakte men sikkert håper hun å mobilisere flere og flere som kan tenke seg å bruke Nøtte som våpen.
.

140209: Alle hjerters dag

.

I dag er det "Alle hjerters dag", eller Valentines Day, som de fleste sier på norsk. Dagen har ikke blitt feiret så mange år i Norge, men i England har den blitt feiret siden 1600-tallet. Innholdet i dagen går ut på å feire kjærlighet og romantikk, med god hjelp fra handelsstanden.

Så i dag skal alle hjerter glede seg, i alle fall hjertene til de som skal feire minnedagen over den kristne martyren Valentin, som ble steinet til døde i 273 fordi han ikke ville avsverge seg sin Gud, han som skrev et brev til sin kjæreste, og ba henne holde seg til Gud.

Det kan jo være, som de romantiske blant oss sikkert vil hevde, fordi han elsket henne så høyt, så høyt. Eller, den litt mer kyniske varianten: siden han ikke fikk henne, ville han ikke at noen andre skulle få henne heller.

Dagens dame har fått et hjerte i gave. Et digert et, tungt som bly, som hun sleper rundt på. Egentlig trengte hun ikke et sånt bevis på noe som helst, hun hadde klart seg i massevis med et lite kort, det hadde ikke trengt å komme på en bestemt dato en gang, kanskje på en mandag, en litt trist og mørk mandag. Det hadde det vært lettere å bære.
.

130209: På handletur med ape

.


Det er fredag den trettende, men det skremmer ikke dagens dame fra å ta seg en handletur i byen sammen med apen sin. Og, nei, det er ikke lett å ha med seg ape på bytur, men har man dyr, så har man dyr, og det er slettes ikke lett å ha med seg en litt mer enn middels aktiv fireåring heller. (og har man fireåring, så har man fireåring).

Jeg har ikke fireåring, men jeg har hatt fireåring, og jeg husker enda at jeg stod der, sliten og oppgitt etter å ha vært på en times bytur og sett utallige klesstativer snurre som karuseller, med en lyslugga unge i midten, som med en helt spesiell teknikk sparka fra så det gikk rundt. Det var etter at jeg hadde plukka opp noe som virka som tusen badekuler på hennes & mauritz, jeg sa til den blåøyde fireåringen: "Du kommer ikke til byen igjen før du skal ha ransel".

Den gangen tror jeg det hadde vært greiere å hatt med en ape. Nå, derimot, er den raske fireåringen blitt til en sakte tenåring, så ting skjer.
.

120209: Biedame uten bie, men med telefon

.

Da jeg prøvde å få familien min til å forstå at jeg burde ha hund, innførte jeg den usynlige hunden Mulle i familien. Den hadde til og med egen mat- og vannskål som det stod Mulle på, laget av ei snill venninne, som enten syntes at jeg burde ha hund, eller som syntes det var morsomt å drive familien min til vannvidd. Det gikk så langt at ungene av og til ropte: "Jada, vi skal lufte Mulle" før de gikk ut.

Jeg har ikke hund, og det er nok best for den hunden. Særlig med tanke på Psyko-Pus som også bor her, men det er en annen historie, eller; mange andre historier.

Dagens dame har gått et skritt lenger enn det jeg gjorde: hun nøyer seg ikke med en usynlig hund, hun har en ekte leketøysbutikkhund. Den går hun tur med hver dag, mens hun håper at familien hennes snart vil gi seg og gi etter for maset hennes. Jeg kunne fortalt henne en og annen ting om utholdende familier, og at det er ganske greit å ikke ha hund også.

Hun har en mobiltelefon i handa. Det skulle hun ikke hatt, hun skulle hatt en bie der, siden hun jo har på seg en biekjole. Det er bare det at bieutklippet mitt ble helt borte da jeg satt og lekte med saks og lim, dessverre, for det er ganske sjelden jeg finner bilder av bier i blader og reklamegreier. Derfor, altså, en telefon. Hun har i alle fall stilt den inn på lydløs, sånn at det kan minne litt om et insekt som summer når det ringer. Og det er i alle fall noe.
.

110209: Danse med fisk

.

Jeg trodde egentlig at jeg hadde fått nok av fiskedamer for en stund, og strengt tatt så har jeg det. Det er bare det at jeg skal tilbringe kvelden på en danseskole, og i den anledning laget jeg en dansedame. Danseskole er nok ikke helt min greie, så om jeg skulle vært noen på bildet over, var jeg nok fisken...

Og til de som kjenner meg og enten lurer veldig eller ler veldig akkurat nå: nei, jeg skal ikke begynne på danseskole. Jeg skal rett og slett prøve å få stillet min nysgjerrighet om hvorfor det å gå på danseskole er så populært, og kanskje få noen inntrykk av hva det gjør med folk, blir de for eksempel litt gladere? Så altså, jeg tar ikke på meg dansekoene i kveld, men jeg tar med meg notatblokka og fisken min og regner med å få en artig opplevelse.
.

100209: Dame med liten grønn chili

.

Enda en dame som bærer en chili. Ikke så lett å se på dette bildet, kanskje, for chilien er klippet fra et matblad som er så glansa at man nesten kan speile seg i det.

Det var med chilidamene det starta, dette dametegningsprosjektet. Og fortsatt får jeg lyst til å klippe hver gang jeg ser et bilde av en chili. I grunnen får jeg lyst til å klippe når jeg ser mange bilder.

Flere av de jeg gikk sammen med på Det tverrfaglige kunstinstitutt synes det er ekstra morsomt at jeg kombinerer tegning med collage. "Jeg gjør ikke collage", sa jeg standhaftig, og gikk på kunstskole i tre å uten å klippe i papir en eneste gang.

Nå kaster jeg meg over reklamen som kommer i posten, jeg kikker sultent i magasinene til folk jeg er på besøk hos, jeg har kjøpt jaktmagasiner og blader med folk som pisker hverandre. Jo, jeg gjør nok collage.
.

090209: Dame med fruktfat

.


Etter to dager med damer som bærer på hver sin fisk, tenkte jeg at det var lurt å gjøre noe annet. Siden variert kosthold er viktig, har jeg beveget meg over i fruktverdenen.

På TV, og kanskje i virkeligheten også, er druer noe man ofte har med seg på sykebesøk. Jeg innbiller meg at det henger igjen fra den tiden da druer var eksotiske frukter i Norge, og at man ville gi den syke noe sjeldent, noe den ikke fikk så ofte. For eksempel fortalte min morfar at han fikk appelsiner da han var veldig syk en gang han var liten. "Da trodde jeg at jeg skulle dø", sa han, "og det trodde nok de som gav meg appelsinene også".

I min verden skal dagens dame på sykebesøk. Hun skal på sykebesøk til en gammel dame, en som liker druer. En som ikke tror at hun kommer til å dø selv om noen kommer med et fruktfat.
.

080209: Makrelljenta 2

.

Vi har alle vårt å bære, og akkurat som dama i går, bærer dagens dame rundt på en makrell. Hun er ikke særlig fornøyd med det, hun synes det er en lusen morsdagsgave, som lukter og er ekkel. Hun er ikke på vei til kjøkkenet for å steke den, hun er på vei til søpla....

070290: Makrelljenta

.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg stadig vekk kommer tilbake til damene som bærer på fisk - kanskje fordi det får meg til å grøsse litt - følelsen av den kalde, glatte fisken i armene, og lukta, jeg er god til å forestille meg lukter....

Nå er det jo ikke meningen å bære rundt på fisken i flere dager, den skal bare ut på kjøkkenet, der den skal dissekeres og stekes.

Jeg skal ikke bære fisk - jeg skal ut i vinteren, og så skal jeg på Åpen Skole på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum, der jeg var elev i tre år. Jeg gleder meg til å se hva de holder på med, de som går der nå.
.

060209: Dame med sjøhest

.

Igjen er dagens dame en dyredame, eller er hun forresten det? Hun bærer en sjøhest, så hun er helt sikkert en bæredame, men sjøhesten er vel mer fisk enn dyr, når jeg tenker meg om. Et kjapt søk på wikipedia lærer meg at sjøhesten er en nålefisk, og jeg har lagret enda en opplysning over ting jeg strengt tatt ikke trenger å vite, og som jeg sikkert aldri kommer til å bruke noen gang.

Men altså, opplysningen er lagret, sammen med kunnskapen om hvor lang en rev kan bli (120 cm med hale), hvor tung en elefant kan bli (den største som noen gang er skutt veide over 12 tonn), og hvor lang tunge en sjiraff har (50 - 60 cm). Jeg kan veldig mange andre unyttige ting også, og nå vet jeg at sjøhesten er en nålefisk.

Jeg vet ikke hvordan det er å bære en nålefisk. Sikkert litt sleipt først, og sikkert helt greit når den er tørr og på en måte mumifisert. Og jeg lurer på om det er veldig vanskelig å stoppe ut en fisk, jeg tror det er vanskelig, men det skal jeg spørre en taksidermist jeg kjenner om en gang, hvis jeg husker det.

Siden dagens dame er en snill dame, og ingen dyreplager eller samler av utstoppa dyr, tror jeg hun bare skal flytte fisken fra en vannbeholder til en annen. Og sjøhesten ser ikke ut som han har det så verst, på den veldig korte turen han må holde pusten.

Bloggurat
.

050209: Kvinnen og apen

.

Da jeg så bildet av denne apen i et gammelt eksemplar av National Geographic, visste jeg at han måtte være sammen med en av damene mine. Det er noe med uttrykket som sier at dette er en som vet at han gjør noe galt, men velger å gjøre det likevel, som for eksempel her, at han tar på damas pupp. Og akkurat her stopper jeg den tanken, for ikke å ende opp med å lage en historie jeg får kjeft for. (Men altså - det er bare en tegning).

En annen variant er at han er ustø på beina av en eller annen grunn, og får hjelp til å holde seg oppe, kanskje han skal trenes opp til å gå igjen etter et stygt fall fra et tre, og dagens dame egentlig er fysioterapeut.

Eller, han er tvunget til å gå på danseskole, noe han slettes ikke liker, særlig ikke at han blir holdt så godt fast at alle muligheter til flukt er borte.

Det er mange muligheter, man kan lage akkurat de historiene man vil, for eksempel kan dette være en modig redningsape som hindrer damen å gå videre til det veldig farlige han har oppdaget foran dem. Uansett historie man velger, dette er bare et bilde.
.

040209: Med hjertet på utsida

.

Dagens dame har hjertet på utsida, en liten gul blomst i hånda, eller, den er vel egentlig veldig stor, og så stikker det en rev ut av hodet hennes. Ingen burde ha rever festa til hodet, det er ganske ubehagelig. I alle fall er det ubehagelig å se på at noen har en rev festa til hodet - det ser ikke godt ut for noen, rever burde løpe fritt og være sine egne.

Ingen burde ha hjertet på utsida, heller, det er også ubehaglig, både å se på og å bære det.
.

030209: Krydderdame

.

Dette er den første dama mi som får etiketten krydderdame. Den etiketten får hun fordi hun bærer en stjerneanis. Min erfaring med stjerneanis stammer fra den korte og kjedelige perioden jeg laget salzburgbuketter en gang på åttitallet, mest for å bevise for meg selv at jeg klarte det. Da jeg fikk det til, kasta jeg dem, og har ikke en eneste dag siden vurdert å sette meg ned igjen å feste ståltråd til ulike kryddertyper, eller lage en ring av gulltråd rundt hundrevis av nelliker.

Ikke vet jeg helt hva som skiller stjerneanis fra vanlig anis, heller, bortsett fra at det ser kulere ut med stjernanis som flyter i varm hjemmelaget gløgg enn det gjør med vanlig anis. For alt jeg vet, kan det hende at stjernanis og vanlig anis er det samme, med og uten skall.

Flere spice girls følger, bare jeg finner et passende matblad å klippe i først.
.

020290: Morragretten

.

Det er mandag, og for mange er det vanskelig å stå opp. Dagens dame har laget seg en kopp kruttsterk kaffe. Før hun snakker med noen, skal hun drikke den, og håpe at noe av mandagsmorgengrettenheten går bort. Hun skal i alle fall ikke ta telefonen før kroppen er fyllt opp med koffein - i tilfelle en eller annen stakkars intetanende telefonselger ringer henne, og kanskje skulle komme til å si "ha en fortsatt god dag".

Hvor lærer de egentlig at de skal si ha en fortsatt god dag, disse selgerne? Hvordan i all verden kan de vite om dagene er gode eller ikke? En ting er å ønske noen en god dag, men en fortsatt god dag?

Og nå tor jeg at jeg skal gå å fylle meg opp med koffein. Til randen.
.

010209: Elefantdamen

.

Den første dama i februar burde vel kanskje ha båret en kake eller en flaske champagne, for å feire at jeg har klart å legge ut et bilde hver eneste dag i en hel måned, og at jeg nå starter på måned nummer to. Men med tanke på at det tross alt er 11/12 igjen av året, tenkte jeg å utsette akkurat det.

Dagens dame er ute og går med en elefant, om mer er det rett og slett ikke å si om den saken.
.