Plutselig er det vinter igjen der damen bor. Et blaff av vinter, i alle fall. Det snør, og damen tenker at det er en fin dag å klappe noen på.
Den som har en hund, kan jo klappe den, eller en katt, hvis da katten er i humør til å klappes. Det er jo slettes ikke sikkert, i alle fall ikke hvis katten er sur på grunn av snøen som faller. Har man verken hund eller katt, kan man klappe på andre levende vesener, en kjæreste, kanskje, eller et barn.
Og om man er helt alene i dag, kan man sette seg under et teppe med en kopp te og en bok, stryke seg selv over armen, og si at det går bra, dette er bare et blaff. Helt sikkert....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar