Månedens siste dame bærer en fugl, en tukan. Jeg har laget en tukanbærerske tidligere, og kommer sikkert til å lage flere, om jeg snubler over passende bilder - jeg synes nemlig dette er en svært fascinerende fugl.
Særlig synes jeg fugler er fascinerende på bilder - i virkeligheten er jeg litt redd dem, jeg stoler ikke helt på at de har kontroll over flyvinga, og tenker at plutselig kan man stå der med et nebb i panna, og det gjør sikkert innmari vondt.
På tross av redselen min for fugler, presterte jeg å insistere på at familien skulle oppsøke en stor fuglepark en gang vi var på ferie i Belgia. Jeg var redd hele tida, utenom i det australske huset, der gikk de fleste fuglene på bakken. En annen gang skal jeg si noe om dag jeg var i fuglehuset i Jesperhus Blomsterpark, og skrekken tok litt overhånd, men det er jeg ikke helt klar for enda...
Kanskje de egentlig handler om angst, disse tegningene av damene som bærer fugler, og at det jeg driver med er en merkelig form for terapi... Hvis vi holder på den tanken, kan det bli mange rare tolkninger av hvem og hva jeg er etterhvert, når jeg ser på utklippene som ligger i kø, så jeg velger å tenke at tegning er tegning, og fugl er som et hvilket som helst annet objekt....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar