Dagens dame går langt for å beskytte påskemarsipanen sin. Det er derfor hun har kniv. Ja, hun vil selvfølgelig aldri bruke kniv mot noen levende vesener, bare skremme dem litt, kanskje, for å holde dem unna påskemarsipanen hennes.
Damer som lever aleine trenger ikke å beskytte godteriet sitt, men de som bor sammen med mann og barn erfarer ofte at både små og store neser klarer å lukte seg fram til de hemmelige godteristedene bare mor skal vite noe om. Og så forsyner de seg av det beste, og noen ganger alt.
De som raner påskemarsipanposene, for eksempel, tar alltid de gule kyllingene og de grønne eggene først. Det er sjelden tyvene tar alt på en gang, de tar litt etter litt og tror at ingen merker det. Til og med når posen er tom, lar de den ligge der, som om den på mystisk vis fyller seg selv igjen, eller at mor på en eller annen måte tror at hun i bevisstløs tilstand har spist innholdet selv. Det er forøvrig akkurat de samme menneskene som kan finne på å sette en tom isboks tilbake i fryseboksen og late som om den aldri har blitt rørt av menneskehender etter at den kom hjem fra butikken.
Litt for mange ganger har dagens dame gledet seg til sin lille marsipanbit, og blitt skuffet over den tomme posen. Hun tenker at denne gangen skal ikke det skje - denne gange skal hun spise de beste tingene fra posen, så kan noen andre gjerne få marsipandingsene med sjokoladetrekk og strø på - bare hun får ha kyllingene helt for seg selv.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar