Dagens dame skal sage. Jeg tror det er et tre hun skal sage ned, ikke et kjempestort et, men stort nok til at hun finner det best å bruke hjelm. Av en eller annen grunn pleier dagens dame å bruke hjelm når hun skal sage, hun er forsiktig med sagen, det har hun vært helt siden hun var liten, og hun tror det er noe hun har lært av pappaen til Albert Åberg. "Bare ikke sagen", sa han , da Albert bygget en hytte. Dagens dame tenker at når den snille pappaen til Albert ikke ville at han skulle bruke sag, må det jo være fryktelig farlig.
Derfor, altså, på med hjelm når det skal sages. Dagens dame liker å sage, særlig liker hun den siste biten godt, like før emnet gir etter og er oversaget. Da føler hun seg sterk.
Akkurat nå er hun på vei ut i skogen for å sage ned et tre. Ikke et kjempestort. Og ikke et levende. Hun synes det er trist å sage ned levende trær, og tenker at det tar lang tid for et tre å bli så stort at det kan gi en god skygge på en varm dag, en skygge man kan sitte i og drikke iste og lese bok. Alt for mange sager ned friske og levende trær, som om de glemmer at trærne er med på å holde oss levende - som om de tror at sol er viktigere enn pust.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar