Dagens dame liker at ting er glatte. Ja, alt utenom veien hun går på, den skal ikke være glatt. Men de fleste andre ting skal være glatte, synes hun. Det er derfor hun går rundt med strykejernet sitt.
Hun bruker det selvfølgelig til å stryke klær med, det er jo tross alt det det er til, men hun prøver så godt hun kan å stryke og glatte over alt annet også. Om noen er sinte på andre er hun der med en gang med strykejernet sitt, og sier at de nok ikke mente det de gjorde, og at vi egentlig er snille innerst inne, alle sammen.
Vonde hendelser, tunge tanker: alt blir glattet over med denne damens strykejern. Det er nok slitsomt for dagens dame å gå rundt med strykejernet hele tida, alltid på vakt, og alltid klar til å gjøre verden og virkeligheten til et glattere og mykere sted.
Men det er jammen meg slitsom for oss andre også, vi som blir forsøkt glattet over hver gang vi roper, eller hvisker, at noe ikke er som det skal. Og så svir de så innmari, brannsårene som oppstår når hun kommer med strykejernet sitt, og prøver å glatte oss bort igjen og igjen.
Vi kan jo håpe at dagens dame en gang vil innse at verden faktisk er litt krøllete, og livet også, og at hun ikke på noen måte hjelper til ved å stryke noen til taushet, men at hun må la folk få lov til å ta tak i det som er ruglete og krøllete selv. Og da kan hun kommer med jernet sitt, og hjelpe til med å få fram det fine, helt uten å lage brennmerker.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar