Det er ikke helt vanlig å gifte seg med en pingvin. Jeg tipper at det egentlig ikke er lov heller, men jeg er ikke helt sikker - en gang så jeg en mann på TV, fra Amerika, selvfølgelig, som ville gifte seg med et esel. Han måtte flytte fra den staten han bodde opprinnelig og bosette seg et sted der det var lov å gifte seg med et esel. OK - alt man ser på TV er ikke sant, men det ga seg ut for å være et dokumentarprogram, og det var Amerika, så jeg er ikke sikker.
Vi kan jo late som om dagens dame bor i USA, og at hun bor i en stat der hun kan gifte seg med en pingvin. Hun ser mange fordeler med det ekteskapet. For det første er han pent kledt, pingvinmannen, passende for et bryllup. Og til brudgom å være er han svært velvillig innstilt med hensyn til å ta sitt ansvar for eventuelt avkom - han er absolutt villig til å ta sin del av rugingen. Han liker å bade, så han er nok ganske lett å holde rein, og han er snill mot de aller fleste.
Han er kanskje ikke særlig klok, ser han et fly, eller noe annet spennende over hodet sitt, kan han komme til å lene seg så langt tilbake at han faller. Dagens dame er nok noe naiv når hun tror at det vil endre seg, alle som lever sammen med andre, vet at endring sitter langt inne. Jeg tipper at det vil være mange middagsdiskusjoner også, etter et par uker, når kosten kan virke noe ensidig på dagens dame.
Men i dag gjør det ikke noe. I dag kjennes det godt ut å være dame med pingvinkjæreste. Og problemer som ikke har oppstått ennå, trenger man ikke å forholde seg til før de eventuelt skulle dukke opp i virkeligheten. Og for å være helt ærlig: det eneste damer tegnet på gråpapir trenger å bekymre seg over, er vann og brann.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar