Dagens dame arbeider i den forsømte hagen sin. Den er ikke forsømt fordi hun ikke jobber i den, for det gjør hun, det ser bare aldri ut til å være nok. Ugresset kommer standhaftig tilbake, sneglene ligger på lur og venter på å forsyne seg i bedene, rådyra stikker innom stadig vekk og sjekker hva som er på menyen.
Dagens dame luker ugress, raker løv, luker ugress, flytter en plante eller to, luker ugress. Noen ganger glemmer hun at det er hyggelig med blomster, og at de er fine å plukke og lukte på. Og de bryr seg ikke så veldig mye om hvem som vokser ved siden av dem, bare det er plass til røttene. De er greie sånn, blomstene.
OK, av og til kommer det noen planter inn som brauter og roper og tar for mye plass, de må temmes, men de fleste er ganske greie, når man bare blir kjent med dem. Og plantene i bedet vet det dagens dame også vet innerst inne: at ugress er også gress.
Når hun husker på det, er det lettere å glede seg over de blomstene hun har rundt seg. Og hun tenker at det ville vært rart om akkurat hun hadde en tam og ryddig hage, hun passer nok best til å ha en hage som protesterer litt, og blomster som velger å komme opp der de selv vil. Så får hun heller ha en eller to ryddige krukker å kikke på de gangene behovet for orden og system melder seg ekstra sterkt.
Innlegg
Hei, har lest bloggen din ei lita stund nå og ville bare si at jeg synes damene dine er skikkelig koselige å lese om hver dag =)
SvarSlettSå hyggelig å høre :-)
SvarSlett