070809: Dame med rotte - igjen

.

Dagens dame har en rotte. Ikke en sånn hun har kjøpt fordi hun i et svakt øyeblikk ikke klarte å gå forbi den i en dyrebutikk, men en ekte uterotte, en hun har funnet i en park.

Denne rotta har hun funnet i Bergen. I parken der hun fant den var det mange, mange rotter. Og det var mange, mange hull i jorda. Nå er det ikke bare rottene som graver i den parken, absolutt ikke, men de gjør det også.

I parken var det mange folk, også. Den var befolket av mennesker som på en eller annen måte ikke var ønsket andre steder i byen. Folk som er utstøtt, akkurat som rottene, sultne mennesker, rusa mennesker, alt for tynne og alt for unge mennesker som det ikke er plass til andre steder, de man ikke vil se, de som kan være i parken og holde på med tingene sine og grave hullene sine, bare de ikke forstyrrer oss, oss som har en verden utenfor.

Det var en trist park for dagens dame. Og hun tenker at alle burde av og til gå i triste parker. Ikke for å grøsse og se på rottene, men for å se på folk. Ikke med sensasjon i blikket, ikke for å si hva var det jeg sa, eller at man er sin egen lykkes smed. Men for å huske at det er lett å miste plassen sin i samfunnet, og så veldig vanskelig å få den tilbake.

Og dagens dame tenker at vi må huske på at det kunne vært oss, eller ungene våre, eller noen andre vi kjenner. Og at det er oss, ungene våre og noen vi kjenner, bare med andre navn og andre historier.

Og dagens dame tenker at vi må passe oss, sånn at vi aldri, aldri, snakker om folk som om de er rotter, som et problem som må fjernes, det hjelper ikke å fjerne problemet hvis årsaken til at det blir sånn fortsatt er der. Og de blir ikke borte om vi snur ryggen til, heller, verken dyr eller mennesker vi gjerne skulle sluppet å se.
.