Inger Hagerup skrev om de søte og bløte bjørnebærene i diktet Sommerøya. Og visst er de både søte og bløte, det er dagens dame enig i. Det er imidlertid verken noe søtt eller noe bløtt over bjørnebærenes motvilje mot å bli plukket.
Dagens dame har ikke egentlig plukket bjørnebær - hun har fanget dem. Med all sin klokskap, kvinnelist og aggresjon har hun gått til krig mot opptil flere bjørnebærkratt. Om hun vant? Det var skader på begge fronter, for å si det sånn.
Enkelte bjørnebærgreiner ble trampet ned for at hun skulle komme bedre til, men jammen klorte de fra seg, og det ble spilt blod.
Krigen er over for denne gangen, og damen nyter dagens fangst. Hun tenker at neste gang hun vil ha noe godt, skal hun jakte på noe som er både større og snillere, elg, kanskje, men akkurat nå var det bjørnebær.
Og hun nynner på Hagerups Sommerøya, selv om hun verken er på en øy eller det kjennes særlig ut som sommer. Og de var verdt det, alle rispene og blodet. For bløte er de. Og søte.
.
Innlegg
Dette er så fint å våkne til! Du er lagt inn i morgenrutine mine og nevnt på bloggen:)
SvarSlettTusen, tusen takk :-)
SvarSlett