Fiskepinner er ikke fisk, tenker dagens dame. Hun liker ikke fisk, og har aldri likt fisk. Det er ikke smaken, det er øynene, som buler ut av hodet og ser ut til å kikke anklagende på henne.
Hun orker ikke å spise mat som ser på henne, dagens dame. OK - hun kan kjøpe halshugget fisk i fiskebutikken, men likevel, hun vet at hodet har vært der. Der for spiser hun fisk i en form som er helt ugjenkjennelig - det er ikke mulig å forestille seg fiskepinner med øyne.
Ikke fiskeboller heller, derfor kan hun spise det. Og uansett, om noen skulle komme til å synge at fiskebolla lengter hjem til havet, tar hun ikke det så tungt, alle som har sett en fiskebolle forstår at det ikke er sant, og at det eneste en fiskebolle muligens kan lengte etter er hvit saus. Og alt som lengter etter hvit saus, kan man spise med god samvittighet, tenker dagens dame, så lenge det ikke har øyne, da.
.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar