Dagens dame eier tusen plommer. Minst. Hun har to store plommetrær som bugner av frukt. Trærne hennes vet ikke sitt eget beste, annenhvert år bærer de så greinene ligger langs bakken, og noen av dem til og med knekker. Året etter er det som om de husker alt avkommet, da kommer det veldig få plommer, og det er alle glade for, i alle fall alle menneskene.
Om grevlingene, som pleier å stå og smaske i seg plommer under treet, er like glade, vites ikke, og rådyrene som for noen år siden ravet rundt og kom med rådyrropene sine etter å ha spist plommer som hadde gjæra, har heller ikke sagt noe. I år blir det i alle fall plommefest på både rådyr og grevling.
Damen har prøvd å tynne ut frukten. Helt siden tidlig på sommeren har hun plukket kart, kart som hun har kastet rett på komposten. Men det har ikke hjulpet. I noen dager er plommene gode, så er det bare nok plommer i livet til dagens dame for et, nei, to, år. I dag spiser hun plommer og er glad. Så skal hun heller irritere seg over alle plommene senere i uka, og hvor er alle fuglene som spiser moreller når man trenger dem, er ikke plommer bra nok for dem? Det lurer hun på, dagens dame.
Og så lurer hun på om hun kommer til å få besøk av det rare brune dyret hun tror er en mår, som av og til leker i plommetreet om høsten, og som hun har vært så heldig å få et bilde av, sånn at andre kan se at det er sant. Det håper hun.
Det er i alle fall plommer nok. Til både folk, rådyr, grevling, mår og fugler.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar