310809: Å bære et vepsebol

.


Dagens dame bærer et vepsebol. Hun bærer det forsiktig, forsiktig, sånn at ingen av de bråkete og aggressive vepsene kommer ut og stikker henne. Det er slåsskamp i vepsebolet, det høres i alle fall sånn ut for en som står utenfor.

- Jeg vil ha makt alene, roper den ene vepsen, jeg er den beste, den mest rettferdige, og den aller snilleste. - Nei, sier en annen veps, om du fikk bestemme ville bare noen få ha det bra. - Det er på tide at noen tenker på arbeiderne, sier en tredje veps, og ikke lar dronningen herske alene på toppen, uten arbeiderne stopper hele verden. Noen vil passe på de gamle vepsene, andre synes det er viktig at larvene er de som blir prioritert.

Og sånn holder de på. De summer og de bråker dagen lang. Dagens dame er lei av at de summer i munnene på hverandre, og orker rett og slett ikke å høre på dem lenger. Derfor bærer hun bolet forsiktig bort.

Vepsene, som har mer enn nok med seg selv, oppdager ikke at de utenfor ikke orker å høre på dem mer, de summer for og med seg selv. Om man hører ekstra godt etter, sier de mye av det samme også, og det er ikke alltid helt sant, heller.

Så damen lister seg bort med bolet. Og tenker at hun i alle fall aldri skal stikke hånden i et vepsebol noengang.
.