181210: Dame med juletrepynt

.

- Den er nesten som et tre med årringer, esken med juletrepynt, sier dagens dame. Hun går gjennom år med juletrepynt for å se hva hun skal smykke treet sitt med i år.

Der finner hun kulene fra den aller første jula hun laget selv, fortsatt husker hun at hun kjøpte dem, alt for dyre for hennes budsjett, men det var de fineste hun fant. Der ligger plastkulene fra den gangen det bodde en liten gutt hos henne, en liten gutt som med lysende øyne plukka ned alle runde ting, og trilla dem bortover gulvet.

Der er instrumentene hun kjøpte i London, og de fine julestorkene fra Danmark. Noen blå og hvite porselensfigurer fra Delft finner hun også.

Og der ligger den aller fineste engelen, slitt etter å ha blitt pakket opp og ned mange ganger, båret stolt hjem fra barnehagen av små, små hender. Den har blitt tynnere i håret, og har ikke like mye glitter på vingene, men den er fortsatt den fineste.

Lenkene fra da barna konkurrerte i å lage den lengste, er også der. Og den pjuskete stjerna som ble innkjøpt i all hast en julaften formiddag da ingen kunne finne spiret som skulle være i toppen. Konglenisser, nøttenisser, vattnisser, noen med ski, noen uten. Og den helt hvite nissen som ble laget av en litt lat tredjeklassing, den som ser ut som en ku klux klan nisse, heller enn en julenisse.

Og der er nissen med tissen, laget av et litt større barn, for å se om noen ville reagere. Og alle kurvene, fletta av glanspapir i ulike farger, fortsatt får de være med, som et juleminne om noe som var.

Damen kikker i juletrepynten sin, og tenker at, nei, hun får nok aldri eet stilig juletre pyntet i bare en farge. Hun er av og til litt misunnelig når hun ser gjennomførte juletrær, med bare en type pynt. Men misunnelsen varer ikke lenge, for jammen er damen heldig, hun som både har nissen med tissen og verdens fineste engel på sitt tre.
.