201210: Dagens dame snakker ikke om gode gjerninger

.

Dagens dame snakker ikke om gode gjerninger. Hun er ikke en sånn som må fortelle det til andre hver gang hun har besøkt en som er ensom, eller hjulpet noen med noe vanskelig. Hun gjør sånne ting fordi det er en selvfølge. En menneskeplikt, kaller hun det, og man skryter ikke av menneskepliktene sine.

Det er ikke alltid lett å se dagens dame, og det er i alle fall ikke lett å se det hun gjør for andre. Stille og umerkelig går hun rundt og gjør sine ting, eller, umerkelig er det ikke, ikke for de det gjelder.

Hun roper ikke ut om hvor mange førjulsbesøk hun har vært på, hvor mange kaker hun har bakt, eller hvor snill hun er. Hun hvisker ikke om det en gang.

Og mon tro det ikke er sånn at de som alltid må fortelle om de gode gjerningene sine, føler behov for det fordi de er så få og sjeldne, og derfor spesielle å snakke om.
Dagens dame ville tenkt at den som oppsøker andre for å få stjerne i boka, ikke ser på den hun besøker som en likeverdig partner, men et objekt for å føle seg snill og god selv. Nedlatende, ville damen tenkt.

Dagens dame er på mange måter usynlig - og samtidig så veldig til stede. Hun snakker ikke om selvfølgelighetene sine, så sant hun ikke har fine historier å dele.Hun skryter ikke av gode gjerninger. Hun gjør dem bare.En menneskeplikt, kaller hun det, og man skryter ikke av menneskepliktene sine.
.