211210: Dagens dame står i butikk

.

Mange damer går fra butikk til butikk. Noen, de som litt for lenge har tenkt at det er lenge til jul, har flere bæreposer enn de klarer å bære og panikk i øynene. Byen er full av damer som løper ut og inn i butikker, eller de hviler seg på kafe eller røyker i vinterkulda ute.

Og noen damer står i butikk. De står og de står, de smiler og tar i mot penger, og de pakker inn ting som har en form at det nesten ikke er mulig å pakke dem inn. Men damene som står i butikk klarer det likevel.

Dagens dame har nisselue på, for det må alle i hennes butikk ha når det snart er jul. Hun tenker at noen hodeplagg burde vært forbudt, sånn som nisselue på voksne damer. Hun er svett på hodet, og når hun kommer hjem sent om kvelden, har hun både butikkdamebein og luehår. Fra høytalerne ljomer de samme julesangene igjen og igjen. Dagens dame prøver å stenge dem ute, men til ingen nytte - hun kan alle sangene utenat, så til og i korte øyeblikk, når musikken ikke er der, hører hun dem.

Hun står og hun står, og hun pakker og hun pakker. Og hun smiler, selv om hun er svett på hodet og svett på kroppen. Hun gir råd om gaver til gamle tanter hun ikke kjenner, og hun lytter medfølende til alle klagene om at det er så mye å gjøre. Og det klør under nisselua, og beina veier flere tonn.

Dagens dame tenker at neste år, da skal hun gjøre alvor av det. Hun skal lage tynne, tynne nisseluer til alle som blir tvunget til å ha på seg hodeplagg på jobben. Og alle gaver skal være firkanta og lette å pakke inn. Og hun skal lage en julemusikksamling med så mange sanger at hun ikke klarer å lære dem utenat.
.