- Hvis jeg skulle delt ut en blomst til dette året, hadde det nok blitt en kaktus, sier dagens dame. Nå synes ikke hun at det nødvendigvis er noe negativt - kaktusen klorer seg fast i sandjord, og utnytter hver minste vanndråpe - er det gode dager, samler den opp for å bruke det når tidene blir dårlige igjen.
Kaktusen blir ikke dulla og dilla med. Den er litt usynlig, og klarer seg selv, som best den kan. Kjeft får den også, og den er ikke førstevalget for mange som skal velge seg en plante. Damen tenker at kaktusen passer godt til verden. Vel finnes det rosedager og dager som dufter av kaprifol, særlig hos oss som er mette og varme, men hun tenker at for veldig mange i verden er det flere kaktuser. På karrig jord, der kampen om vann er viktig, og der man lett stikker seg på torner.
Men kaktusen gir seg aldri. Den står der, og klamrer seg til livet. Og når den blomstrer, finnes det ikke mange som kan måle seg med den.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar