- Jada, sier dagens dame, jeg vet at morsdagen er en dag som får handelsstanden til å gni seg i hendene. - Og så? Jeg vil bare ha pakke, fortsetter hun.
Hun tenker at det jammen ikke er verre at hun legger seg flat for handelsstanden og tar i mot en pakke til morsdagen, enn at hun gjør det samme til jul, og tar i mot gaver i en høytid som ikke har noen dyp betydning for henne. Hun liker pakker, særlig de som er harde, og som bare ved formen gjør at hun vet at hun får bokstaver - bokstaver som blir til magiske fortellinger mellom to permer.
Og hun vet at det er alle de andre dagene som er de viktigste, de som ikke er morsdag eller jul eller har andre navn som gjør at vi er ekstra snille og oppmerksomme mot hverandre. Hun vet det. Men hun tenker at det likevel er greit med noen ekstradager der vi er snille fordi det står på kaldenderen, og der mammaer rundt omkring får pakke og kaffe på senga og kan bestemme hva de vil gjøre.
Så hun feirer morsdag. Med pakke og kaffe. Og det synes hun alle andre også skal gjøre, mødre eller ikke, alle kan feire med kaffe og pakke - om de så må både kjøpe pakka og lage kaffen sjøl....
.
Innlegg
Så sant ;)
SvarSlett