Dagens dame bærer en torskerogn, men ikke for å spise den. Dagens dame har spist torskerogn for siste gang, hun er ferdig. For alltid. I et blaff av nostalgi, husket hun barndommens torskerognmiddag som noe fin, noe hun likte. Hun likte smaken, konsistensen, og tanken på å spise tusenvis av egg som ikke skulle bli til fiskemiddager.
Dagens dame bestemte seg for å gjenopplive minnene, og kjøpte torskerogn. Hun hadde aldri tilberedt rogn før, men siden det er en lesekyndig dame vi har med å gjøre, fant hun råd hos Espelid.
OK, enten var torskerogn bedre før, eller så var damen mor en bedre kokk enn Espelid, eller hukommelsen er en skjør ting. Damen går for det siste.
Dagens dame bærer en torskerogn. Hun gleder seg til å være alene med den på kjøkkenet. Ikke for å spise den, men for å leke at hun er en verdensberømt kirurg som har et organ å reparere. Forsiktig bærer hun den til operasjonsbordet, like varsomt som om den, måtte gud forby, skulle transplanteres inn i et ekte menneske. Så skrubber hun inn til operasjonen, målbevisst og konsentrert, og skrider til verket, fulgt av beundrende blikk fra to katter....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar