230211: Damen bærer druer, og tenker på morfaren sin

.

Dagens dame bærer druer, og tenker på morfaren sin, i dag skulle han vært 100 år, hvis han hadde levd. Han ble en gammel mann, det er to år siden han var ferdig med å leve.

Nå er det ikke sånn at druer og morfarer automatisk har en sammenheng, men noen ganger, når damen spiser druer, tenker hun på morfaren sin.
Da han var liten, var han mye syk. Og hver gang han var syk, fikk han druer. Og den gangen, før 1920, var druer sjeldne og eksotiske. En gang var han så syk at han fikk appelsiner også, da trodde han at han kom til å dø. Damen tror aldri han fikk noe særlig godt forhold til appelsiner, de var dødens frukt.

I dag tenker damen på morfaren sin. Hun husker da hun var liten og syk, og han kom med druer og vørterøl, og bar henne på armen, helt til hun ble trøtt og sovnet. Ofte leste han for henne, og han lot seg alltid overtale til å lese et kapittel til, sånn at både damen og morfar kunne finne ut hvordan det gikk med Flette-Mette eller Bobsey-barna. Han kom med druer, men appelsiner hadde han aldri med.

Damen tenker at det er fint at døde morfarer er til stede likevel, inne i hodene til damer. Ikke hele tida, men av og til, som for eksempel når de spiser druer....
.