- Den må ha god rygg og stort brannslukkingsapparat, den som lever med en tenåring i huset, sier dagens dame. Hun tenker at det er vanskelig å forestille seg at små rosa bebier med runde, mye føtter, skal forandre seg å bli til utrivelige, selvopptatte monstre.
Joda, man får en forsmak på det som skal komme når de er tre år og legger seg gråtende ned i butikken, fordi de vil ha! Men tross alt, en gråtende treåring var det i alle fall mulig å bære med seg ut.
Det er ikke like lett med tenåringer som øver seg på å bli voksne. De diskuterer og argumenterer, okkuperer badet, og kan gjøre et hvert hus om til en krigssone på bare minutter. De sprer seg utover og eier verden, eller i alle fall foreldrenes del av den. Når den lille ungen plutselig er stor, og man lurer på om sommerleiren man sendte henne til, egentlig var en diktatorskole, er det slitsomt å være forelder.
Når hun som pleide å synge søte egendiktede sanger, plutselig har fått en stor stemme og rope med, og dertil tilhørende selektiv hørsel, og ethvert spørsmål oppfattes som forsøk på kontroll, er det godt med brannslukkingsapparat.
Dagens dame bærer rundt på brannslukkingsapparatet, og gjør så godt hun kan for å unngå krig. Hun passer på å etterfylle det når det trengs, og bruker det når det trampes i trappa og slamrer i dører.
- Det går over, det går over, hvisker hun til seg selv, stille, så ikke tenåringsmonsteret skal høre henne. Og hun tenker at tenåringer noen ganger er like udelikate som larver. Men det går over det også, larvestadiet. Og av de ekleste larver blir det flotte sommerfugler....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar